Klimaflukt til Vesterålen

Varmere klima har ført til store endringer i bestand og trekkrute for gåsa, og det er særlig hvitkinngåsa som nå har lagt sin elsk på Vesterålens frodige marker på vei mot Svalbard.

Gåsa har i de senere år funnet ut av en mellomlanding ved Sortland er svært fint, da man finner mye godt å spise på turen nordover (arkivfoto).

Flere steder i Vesterålen har de senere år hatt besøk av hundrevis av gåsefugler, som mellomlanding på trekkruten nordover. Kanskje særlig omkring Sortland har bønder med nysådde marker fått rene invasjonen.

– Vi har aldri sett en bestand endre trekkrute så raskt, sier seniorforsker i Arktisk økologi ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Tromsø, Ingunn M. Tombre, til NRK.

Hun har siden 1992 forsket på gås i Norge. I samarbeidet med forskere fra Storbritannia og Nederland har Tombre sett på hvordan klimaendringer påvirker hvitkinngåsa.

På begynnelsen av 2000-tallet observerte forskerne at gåsa begynte å fly over sin tradisjonelle «rasteplass» på Helgelandskysten, på vei mot Svalbard for å hekke. I stedet valgte de å mellomlande i Vesterålen.

– Gåsa er en klimavinner som foreløpig ser ut til å bare dra fordeler av klimaendringene, sier Tombre. Hun forteller at klimaendringer også har gjort områder i nord mer optimale. Dette har vært en sentral årsak til at bestandsøkningen har vært mulig.

– Siden bestanden har vokst, er det naturlig at flere fugler sprer seg til nye områder. På grunn av klimaendringer er det nå gode forhold lenger nord. Noen av gjessene dro til Vesterålen først, så spredte «ordet» seg og flere fulgte etter, sier forskeren til NRK.

Denne registreringen ble en del av et forskningsprosjekt som ble publisert i den vitenskapelige journalen Global Change Biology, og lansert hos NINA og Framsenteret mandag.

Nyheten om den tilpasningsdyktige og ekspanderende gåsa blir ikke tatt godt imot hos Norsk Bondelag. Hos mange bønder er gåsa en pest og en plage.

– Utfordringene er at gjessene spiser opp fôret til beitedyrene. Når fuglene flyr inn om våren, og spiser opp alt gresset, kan det få store konsekvenser, sier Ove Martin Gundersen i Bondelaget. Han er ansvarlig for gåse-politikk i bondelaget.

Hvitkinngåsa er fredet, og det er laget en ordning hvor bønder får betalt for å ikke jage den vekk fra beitemarkene. Mange bønder benytter seg nå av muligheten til å søke erstatning, der man får et visst tilskudd for gåsas beiting.

I løpet av våren tas det stikkprøver på markene der man teller antall «bæsjer» som gåsa har lagt igjen på et avgrenset lite felt, som så danner grunnlag for et estimat i antallet gås som har besøkt den enkelte bonde i løpet av våren.