Alle er viktige for fellesskapet
Gjennom 125 år har LO vært sentral i norsk arbeidsliv. Første nestleder i LO, Sissel Skoghaug, holdt tale i Vesterålen i dag og poengterer at alle yrker er like viktige i samfunnsmodellen vår.
Sissel M. Skoghaug er første nestleder i LO (foto: Linda Reinholdtsen).
– Hun som sløyer fisk på samlebåndet, er like viktig som oppdrettsmilliardæren.
Mekanikeren som skrur på flyet, er like viktig som piloten.
Han som vasker gangene på universitetet, er like viktig som professoren.
For verdiene skaper vi sammen – i fellesskap! Vi er alle like viktige!
Dette sa første nestleder i LO, Sissel M. Skoghaug, i sin 1.mai-tale til fremmøtte på Melbu og Sortland i dag.
– Norge kan aldri leve opp til sitt potensiale, uten sterke lokalsamfunn over hele landet.
Vi er bare fem og en halv million innbyggere i dette landet, men vi har enorme naturressurser.
Og disse naturressursene befinner seg ikke i Oslo-gryta, for de som tror det.
De befinner seg her, over hele dette langstrakte landet! Også her i Vesterålen, påpeker Sissel Skoghaug.
Sissel M. Skoghaug gikk i 1.mai-toget på Sortland (foto: Linda Reinholdtsen).
– Hvis vi skal bygge framtidas næringsliv og arbeidsplasser, må det jo bo folk over hele dette landet.
Som kan skape og utvikle og jobbe i næringene der naturressursene befinner seg.
Og hvis folk skal bo her, trenger vi robuste lokalsamfunn. Også her i Vesterålen!
Hver enkelt av oss klarer ikke alene å skape lokalsamfunn med et sterke fellesskapsløsninger.
Det klarer vi bare når vi står sammen.
Derfor er samarbeidet mellom LO og venstresida så viktig!
Derfor er trepartssamarbeidet mellom det politikere, ledere og tillitsvalgte så viktig, var budskap fra nestelederen i LO.
Under her kan du lese hele talen hennes.
Sammen under fanen til Fagforbundet på Sortland (foto: Linda Reinholdtsen).
Godtfolk, kamerater!
Under OL i Nazi-Tyskland i 1936 – tre år før andre verdenskrig brøt ut – skrev Nordahl Grieg diktet «Fullbyrdelsen»:
Tribunene hyller i jubel,
den seirende unge atlet;
Lemmers og lungers styrke,
kroppens fullkommenhet.
Dog venter på denne ungdom
en enda større bedrift:
Timen da lemmer skal smadres
og lungene druknes i gift.
Disse ordene kunne like gjerne vært skrevet i dag.
Russlands brutale angrepskrig i Ukraina raser videre – med fryktelige konsekvenser. Titusener drept, hundretusenvis er skadet, den største flyktningestrømmen siden andre verdenskrig.
Store deler av et europeisk land ligger i ruiner. Utbombede hjem, enorme smerter og ødeleggelser. Et helt folk har blitt en brikke i Putins blodige stormannsgalskap.
Lengre sør ser vi også forferdelige angrep.
I mer enn seks måneder har vi sett den israelske krigsmaskinen legge Gazastripen øde.
Mer enn 30.000 mennesker drept. Mer enn halvparten kvinner og barn.
Bare på én måned ble 4.500 barn drept på Gaza. Det er det samme som om noen drepte alle barna på 19 norske skoler. 19 barneskoler utslettet på én måned!
Det er ubeskrivelig – en brutal krigføring som overskrider alle folkerettens grenser.
Men husk også på at krigen mot palestinerne ikke startet nå. Det er 76 år siden palestinerne ble fordrevet fra sine hjem under det de kaller «katastrofen». Okkupasjonen og undertrykkelsen av palestinerne har funnet sted hver dag siden. Jeg har vært der og sett det selv.
Dette må ta slutt!
Handelen med varer fra de ulovlige bosettingene må opphøre!
Palestina må få bli en selvstendig stat.
Det er den eneste løsningen.
Kamerater, vi er en del av en internasjonal bevegelse. Derfor hjelper vi med det vi kan – både i Ukraina og på Gaza – samtidig som vi bruker alle muligheter til å presse på for våpenhviler og varige løsninger på konfliktene.
Det er en moralsk forpliktelse, og den eneste riktige vei å ta.
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
– skrev Øverland
Du må ikke skylde på åker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme
Du har ikke lov å gå der og glemme!
Vel, vi skal aldri glemme. Arbeiderbevegelsen skal aldri glemme!
Vi lever i en farligere verden nå. En mer utrygg verden.
Også for oss her hjemme i Norge.
Derfor er et sterkt NATO, nå også med Finland og Sverige som medlemmer, så viktig for vår sikkerhet og trygghet. Sammen står vi sterkere mot farene som truer.
Derfor er det både riktig og viktig at regjeringen har en opptrappingsplan for forsvaret, som ruster oss for farligere tider.
Fordi at det å ha et sterkt forsvar – og gode allierte – gjør det mindre sannsynlig at krig vil ramme oss.
Fordi frihet – fra krig og terror og undertrykkelse – er den mest grunnleggende tryggheten vi kan skape.
Kamerater,
I kjølvannet av krigens herjinger i Europa, trues også folks økonomiske trygghet her hjemme.
Vi har opplevd den største energikrisen siden oljekrisen på 1970-tallet.
Vi har opplevd en prisvekst vi ikke har sett siden 80-tallet.
I både Norge og landene rundt oss har vi gått fra et rentenivå på null under pandemien – til nå å ha det høyeste rentenivået siden finanskrisen.
Mange familier og enkeltmennesker sliter med å få endene til å møtes.
For mange av oss er utryggheten rundt egen økonomi, vond å kjenne på.
Arbeiderbevegelsen skal alltid stå på siden til vanlige folk når kriser rammer.
Vi har alltid tatt ansvar.
Også i dag – når det vi trenger er trygg økonomisk styring, heller enn høyresidens frislipp og markeds-eksperiment.
I stedet må vi jobbe oss gjennom krisen på en måte som trygger folks hverdagsliv, jobb og inntekt – med Europas laveste ledighet.
Da trenger vi en sterk fagbevegelse – et sterkt LO!
I år markerer vi at det er 125 år siden Landsorganisasjonen ble stiftet.
Vi markerer det med et historisk høyt medlemstall – én million medlemmer!
Én million mennesker som jobber i alle bransjer og sektorer!
Én million mennesker som skaper verdier hver eneste dag!
Én million mennesker som har valgt fellesskapet!
Fordi fellesskap gir styrke!
De gode fellesskapsordningene vi har i Norge i dag, er kjempet fram av den styrken.
Vi har klart det fordi vi er mange – og fordi vi står sammen.
Da har jeg en gledelig nyhet som kom på morgenkvisten; LO Kommune kom til enighet i forhandlinger for LO-forbunds medlemmer i kommunesektoren. Vår forhandlingsleder Mette Nord sa at det viktigste har vært å sikre hele laget økt kjøpekraft, og ikke minst å sikre de med lavest inntekt et godt lønnsoppgjør.
I 125 år har målet vårt vært det samme:
Å bygge en sterk velferdsstat som tar vare på oss når vi trenger det; et arbeidsliv som ikke sliter ut folk; og et samfunn der folk kan føle trygghet – for inntekt og jobb, for helse og familie.
Den kampen kjemper vi fortsatt, hver eneste dag.
Vi tok kampen for pensjon fra første krone – og vant!
Vi tok kampen for en sliterordning – og vant!
Vi tok kampen for bedre pensjoner for uføre – og vant!
Det er slike seire som bygger et bedre Norge, stein for stein.
Å sikre velferden for alle – det krever at vi prioriterer riktig!
Vi skal ha gode barnehager og skoler – for alle.
Vi skal ha god eldreomsorg og gode helsetjenester – for alle.
Vi skal ha trygge og gode arbeidsplasser – både i privat sektor og offentlig sektor – og arbeid til alle.
Og jeg vet at dere kjenner på utrygghet og utfordringer også i denne flotte delen av landet.
I Norge skal ikke folks trygghet være avhengig av høy inntekt eller høy formue!
Derfor skal vi fjerne sugerøret som private investorer har stukket ned i fellesskaps-kassa. Skattepengene våre skal gå til velferd og omsorg – ikke til store private utbyttefester.
Derfor må vi kjempe fram høyere bemanning og hele faste stillinger i omsorgen.
Fordi det gir god omsorg for våre eldre og syke, og et bedre arbeidsliv.
Derfor slår vi ring om frontfaget der konkurranseutsatt industri forhandler først , og der i år har landet et oppgjør som tjener oss alle. Og at vi jobber for nok kraft til bedriftene,
slik at vi får en sterk privat sektor som skaper verdier, sammen med det offentlige.
For verdier er noe vi skaper SAMMEN:
Rørleggere og de i skole og barnehager.
Industriarbeidere og helsefagarbeidere.
Butikkansatte og bønder.
Fiskere og lærere.
Ja… kort sagt alle sammen. Og vi er alle like viktige!
Glem ikke det, neste gang høyresiden forsøker å argumentere med at noen må få millioner i bonus fordi de er så viktige. For de tar feil!
Mekanikeren som skrur på flyet, er like viktig som piloten.
Han som vasker gangene på universitetet, er like viktig som professoren.
Hun som sløyer fisk på samlebåndet, er like viktig som oppdrettsmilliardæren.
For verdiene skaper vi sammen – i fellesskap! Vi er alle like viktige!
Norge kan aldri leve opp til sitt potensiale, uten sterke lokalsamfunn over hele landet.
Kamerater, norsk økonomi har alltid bygget på naturressursene. Skogbruk og landbruk. Fiske og oppdrett. Utbyggingen av vannkraft for å industrialisere bygder. Den norske handelsflåten. Olje og gass.
Vi er bare fem og en halv million innbyggere i dette landet, men vi har enorme naturressurser.
Og disse naturressursene befinner seg ikke i Oslo-gryta, for de som tror det. De befinner seg her, over hele dette langstrakte landet! Også her på Sortland!
Men hvis vi skal bygge framtidas næringsliv og arbeidsplasser, da må det jo bo folk over hele dette landet som kan skape og utvikle og jobbe i næringene – der naturressursene befinner seg.
Og hvis folk skal bo her, trenger vi robuste lokalsamfunn. Også her på Sortland!
Hver enkelt av oss klarer ikke alene å skape lokalsamfunn med et sterke fellesskapsløsninger. Det klarer vi bare når vi står sammen.
Derfor er samarbeidet mellom LO og venstresida så viktig!
Derfor er trepartssamarbeidet mellom det politikere, ledere og tillitsvalgte så vikitg!
Noen steder forsøkes det å skyve fagbevegelsen ut på sidelinjen når det skal fatte viktige beslutninger. Det er lite smart! Bare et tett og godt samarbeid med fagbevegelsen kan sikre sterke lokale fellesskapet om man skal lykkes med å bygge framtidas samfunn.
Kamerater, midt i en mer urolig og utrygg verden, fortsetter arbeiderbevegelsens kamp for trygghet, for fred, for fellesskap.
Kanskje trenger vi samhold og håp og styrke, mer enn på lenge?
Det er krig i Europa.
Et helt folks eksistens er truet i Midt-Østen.
Stadig flere mennesker lever under diktatur.
Ytre Høyre er på fremmarsj – med Donald Trump i USA, med Victor Orban i Ungarn, med Marie Le Pen i Frankrike, med AfD i Tyskland…
Kanskje trenger vi samhold og håp og styrke, mer enn på lenge?
Arbeiderbevegelsens egen hjelpeorganisasjon, Norsk Folkehjelp, jobber hver dag med å komme de som trenger det mest til unnsetning.
Akkurat nå jobber de i mer enn 30 land over hele verden.
De er til stede i Ukraina.
De er til stede i Gaza.
De er til stede i Afrika, i Sørøst-Asia, i Latin-Amerika.
Derfor har jeg en siste bønn til deg, før jeg avslutter:
Meld deg inn i Norsk Folkehjelp!
Eller VIPPS et støttebeløp til nummer 8000.
Da støtter du minerydding, utviklingssamarbeid, kamp for jenters rettigheter, kamp for menneskers rett til frie og gode liv – da støtter du vanlige arbeidsfolks kamp for trygghet og rettferdighet over hele verden!
For kamerater,
Kanskje trenger vi samhold og håp og styrke, mer enn på lenge?
Kanskje trenger vi 1.mai i dag, mer enn på lenge?
Kanskje trengs vår innsats, din og min, mer enn på lenge?
Vi har mye å kjempe for!
Og vi er sterkest, sammen!
Jeg ønsker dere alle en god 1.mai.
Gratulerer med dagen!