Ansvar i lokalpolitikken

Ansvar handler også om å være ærlig om virkeligheten, skriver Maroun Abou Zeid i et innlegg her. Bakgrunn er lokal debatt om situasjonen for Sortland kommune og overføringer fra staten.

 

Gruppeleder for FrP i Sortland, Maroun Abou Zeid (foto: privat).

Arbeiderpartiets ordførerkandidat prøver å gi inntrykk av at Sortlands økonomiske utfordringer først og fremst skyldes lokale politiske valg.

Er det slik at de kommunene som er styrt av Arbeiderpartiet har en bedre økonomiske situasjon? Nei, slik er det ikke.

Ja, lokalpolitikken har betydning.

Ja, vi som styrer kommunen må ta ansvar for de valgene vi gjør.

Men vi må også være ærlige om at kommunen ikke styrer alt selv.

Sortland står ikke alene i en krevende økonomisk situasjon.

Kommuner over hele landet sliter med høyere renter, økte priser og flere oppgaver som staten pålegger dem å løse.

Når staten gir kommunene nye oppgaver uten å betale hele regningen, blir det mindre rom for lokale prioriteringer.

Det er derfor feil når Arbeiderpartiet framstiller det som om bruken av disposisjonsfondet skyldes uforsvarlig styring fra Høyre og FrP.

Arbeiderpartiet ønsker så gjerne at «posisjonen brukte opp disposisjonsfondet» skal være fakta, men budsjettet og regnskap viser noe annet.

Regnskapet fra 2024 viser at bruk av disposisjonsfondet startet allerede i 2023- altså under Arbeiderpartiets styring.

Dette skyldes bla. merforbruk i tjenesteområder, økte pensjonskostnader og overføring til investering.

Renteutgiftene for Sortland kommune har økt med cirka 50 millioner kroner siden 2022.

Ved inngangen av 2025, hadde Sortland kommune 46 millioner igjen i disposisjonsfondet.

Det er verdt å huske Arbeiderpartiets eget valgkampslagord: «Rentekutt for alle – eller skattekutt for noen få?»

Fasiten er at rentene har gått opp under Arbeiderparti-regjeringen, og det er varslet en til økning i 2026.

Det rammer både familier, næringsliv og kommuner.

For kommunen betyr høyere renter at millioner av kroner må brukes på banken i stedet for på skole, helse og omsorg.

Da blir handlingsrommet mindre.

Samtidig har vi forsøkt å skjerme innbyggerne.

Vi har jobbet med nødvendige omstillinger og vært bevisste på å holde kommunale avgifter så lave som mulig.

Når mange familier allerede sliter med høyere utgifter, mener vi det er feil å sende enda større regninger til folk.

Arbeiderpartiet trekker også fram museumsprosjektet som et eksempel på dårlig lederskap.

Det er en merkelig kritikk.

Fremskrittspartiet sa ikke nei fordi vi er mot kultur eller utvikling.

Vi sa nei fordi vi mener kommunen først må sikre gode tjenester innen skole, helse og omsorg.

Når økonomien er presset, må vi prioritere det viktigste først.

Å være en ja-kommune betyr ikke å si ja til alt. Det betyr å si ja til de riktige prosjektene på riktig tidspunkt.

Noen ganger må ansvarlige politikere også si nei.

Når Arbeiderpartiets kandidat roser Jonas Gahr Støre for å ta ansvar, er det samtidig verdt å spørre hvorfor kommunene over hele landet opplever at statens bevilgninger ikke dekker de økte kostnadene de står overfor.

Da blir det litt rart å legge hele ansvaret på kommunene.

Vi ønsker fortsatt vekst og utvikling i Sortland.

Vi ønsker flere arbeidsplasser, mer næringsutvikling og nye investeringer.

Men vi ønsker også en kommuneøkonomi som tåler framtiden.

Forskjellen mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet er ikke at vi mener lokalpolitikk er mindre viktig.

Forskjellen er at vi mener gode intensjoner også må kunne finansieres.

Sortland skal være en ja-kommune og vi skal si ja til prosjekter som styrker kommunen på lang sikt, ikke bare til prosjekter som høres bra ut i debatten.

• Maroun Abou Zeid
• gruppeleder Fremskrittspartiet – Sortland