Mer om vann og rein
Debatten om Hinnøya vannverk og Sametingets innsigelse, fortsetter her. Saken gjelder bruk av Finnsætervannet, der reindriften mener de har klare rettigheter.
Oddmund Enoksen mener reindriften må godta ønsket om vannverk fra Finnsætervannet.
Av Oddmund Enoksen
Reinbeitedistriktet er uten ansvar for at arbeidet med å skaffe innbyggerne i Forfjord, Medby og Fornes reint drikkevatn har stoppa opp. Det hevder Arild Inga i et tilsvar til meg (Vesterålnytt 25. august).
I svaret prøver Inga å ro seg bort fra at han har påberopt seg behovet for å bade i Finnsætervatnet som grunnlag for sin motstand mot reguleringsplanforslaget for Hinnøya Vannverk. Følgende avsnitt i hans innspill til Sametinget er imidlertid vanskelig å misforstå:
«Finnsæterdalen er en god dal for reindrifta med gode beiter gjennom hele året, men den mest sentrale bruken av dalen er på sommer og tidlig høst da kalvemerkingen skjer. Anlegget brukes i en periode på 2-4 uker i løpet av denne sommer, høsten. Finnsætervannet er da sentralt i forhold til fisking og bading.»
Dette følges opp i Sametingets innsigelse hvor det skrives følgende om reindriftas bruk av vatnet:
«Ved merking av rein og opphold i området kan det f.eks være behov for hygieniske tiltak slik som vasking og bading.»
Det er i underkant av 3 mil fra Finnsætervatnet til Kvalsaukan. Det vil tar mindre enn en halvtime for Inga å komme seg heim for vasking og bading. Det er meiningslaust å skulle nekte fleire hundre mennesker tilgang på reint drikkevatn bare fordi man vil pukke på sin påståtte rett til å bade i den samme drikkevannskilden.
Vatnet er for øvrig så kaldt i Finnsætervatnet at det er grunn til å stille et stort spørsmål ved om det overhodet er noen som fristes til å bade der.
Hvem skal ha vikeplikt?
Ingas skriver at reindrifta ikke har noen motforestillinger til at Hinnøysida i Andøy kommune får et trygt vatn fra Finnsætervannet slik at harepest kan unngås.
Men det er jo nettopp det han og reindrifta har. For det sentrale budskapet i hans innspill til Sametinget og den påfølgende innsigelsen fra Sametinget, er jo at reindrifta ikke skal måtte vike hvis det viser seg at deres aktivitet medfører forurensning av Finnsætervatnet som drikkevannskilde. Vikeplikten er det vannverket som skal ha.
Inga og Sametinget krever at deres virksomhet og bruk av Finnsætervatnet skal opprettholdes – uansett konsekvenser.
I praksis innebærer dette man risikerer å bygge et nytt vannverk til mange titalls millioner kroner, for så å måtte stenge det samme vannverket hvis det viser seg at reineiernes bading og øvrige bruk av området i tilknytning til vatnet medfører ei forurensning som er i strid med kravene til reint drikkevatn.
Gjerdeanlegg
Reindrifta har overhodet ikke noe behov for et permanent gjerdeanlegg heilt i vannkanten. Tidligere gjerdeanlegg har stått med god avstand til vatnet. Det er intet til hinder for å flytte gjerdet tilbake til dets opprinnelige plassering.
Forfjord Grunneierforening skreiv følgende om dette i brev til Fylkesmannen i Troms og Finnmark den 24. november 2020:
«Reingjerdet og ledegjerdenes nåværende plassering er 3. plasseringen siden første reingjerde med ledegjerder ble oppført på 1950-tallet. Nåværende plassering er nært vannet med ledegjerde som går helt til vannkanten og sperrer for en lovbestemt reksterrett (ferdselsrett) som er på 10 meter fra vannkanten.
Reingjerdet med ledegjerder er ulovlig bygd, og er ulovlig drevet i alle år……
Nåværende reingjerde med ledegjerder kreves fjernet og oppført på annet egnet sted. Vi stiller oss positiv til i samarbeid med reindriftsnæringen å finne et annen god lokalisering av nytt reingjerde.»
Bruk av veger
Om dekning av utgifter til veger i området skriver Inga at «reindrifta har vært med hele tiden».
I ovennevnte brev fra Forfjord Grunneierforening kan vi lese ei litt anna historie:
«Vegene er bekostet og vedlikeholdes av grunneierfellesskapet gjennom Forfjord Grunneierforening BA. Bare de siste 2 årene er en del av vegen fra Langvasselva til Resmålsholen, som brukes mye av reindriften, reparert/vedlikehold for kr. 136.000,-.
Det er reindriftens bruk av tyngre kjøretøyer i forbindelse med henting av rein for transport til slakteri som utgjør den største belastningen på vegen. Reindriftsnæringen har hittil avvist å være med å dekke kostnadene til vedlikehold og drift av vegene.
Det varsles med dette at reindriftsnæringens bruk av private veger i Forfjord vil bli nektet og veger avstengt med bom med mindre reindriftsnæringen uttrykkelig bekrefter at de vil dekke en forholdsmessig andel av utgifter til vedlikehold og drift av vegene.»
– – – – –
Her er Oddmunds første innlegg i saken. Her er tilsvar fra Arild Inga.