Soknepresten slutter nå
Fra 1. januar blir Den norske kirke fristilt fra Staten og skal lønne prestene selv. Sokneprest Øyvind Ingvaldsen (66) i Sortland blir ikke med på dette skiftet og han entrer derfor neppe prekestolen igjen.
Sortland kirke må finne ny sokneprest, ettersom Øyvind Ingvaldsen (66) ikke ønsker å skifte arbeidsgiver. Den norske kirke fristilles fra årsskiftet og skal da lønne sine prester selv. Ingvaldsen hadde dermed sin siste gudstjeneste i Sortland kirke på 1.juledag.
Sokneprest Øyvind Ingvaldsen har vært prest i Sortland siden 1981. Han ledet i år gudstjenester lokalt i Eidsfjorden på julaften, på Sortland 1. juledag og i Sigerfjord 2. juledag. Nå er det imidlertid slutt. Han følger ikke med når Den norske kirke blir fristilt fra staten, som egen organisasjon fra 1.januar. Ingvaldsen er 66 år, og kunne uansett gått av med pensjon om kort tid.
-Staten har kvittet seg med sitt kirkevesen og har dermed ikke så mye de kan putte meg inn i. Derfor har departementet forespeilet meg at jeg ikke kan regne med å få arbeidsoppgaver. Men jeg skal stå til disposisjon for staten, sier Ingvaldsen til avisa «Vårt Land».
Sortland har ved årsskiftet flere prester. Kapellan Anton Punsvik skal lede gudstjenesten på nyttårsaften i Sortland kirke. Prostiprest Lloyd Tryland og prost Jan Otto Fredwall vil nok ta en del av oppgavene, men også presten i Bø, Fredrik Øverland, er å finne på arbeidslista for 2017. Øverland bor på Sortland og kan derfor lede gudstjenester både i Sortland og Bø.
Fem prester og proster nekter å bytte ut staten som arbeidsgiver med Den norske kirke. De får full prestelønn, men ingen arbeidsoppgaver, skriver «Vårt Land». Øyvind Ingvaldsen i Sortland er en av de fem som har reservert seg mot å følge med i overføringen fra staten til Den norske kirke, som skjer 1. januar 2017.
En annen av de som ikke vil skifte arbeidsgiver er Martin Kildal (64), prost i Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland. -Jeg benytter meg av den rettigheten jeg har som embetsmann. Valget har både personlige og kirkepolitiske årsaker. Jeg har vært imot avviklingen av statskirkeordningen, og jeg ser at presterollen er i kraftig endring. Staten har vært en slags trygghet for samholdet og enheten i kirken, sier Kildal.
En av de andre «uoppsigelige embetsmenn» som har motsatt seg å få sitt tilsettingsforhold overført fra staten til Den norske kirke, er altså sokneprest Øyvind Heglum Ingvaldsen i Sortland. Begge fortsetter som statsansatte embetsmann fram til 70-årsdagen, med full lønn, lønnsutvikling og pensjonsopptjening som i dag.
Ekspedisjonssjef Ingrid Vad Nilsen i Kulturdepartementets avdeling for tro, livssyn og kulturvern, sier til Vårt Land at embetsmennene har oppgitt ulike grunner for å reservere seg.
-Innholdet i disse samtalene er unntatt offentlighet, fremholder hun. -Prestene vil forbli embetsinnehavere og jobbe som prest fram til 31. desember 2016. Etter det vil stillingen være uten innhold, siden hele prestetjenesten føres ut av staten 1. januar 2017. Embetsmenn som reserverer seg, vil fortsatt ha en 100 prosent stilling i staten og skal stå disponibel for staten i den tiden vedkommende skulle ha utført sine embetsplikter som prest. Det innebærer at vedkommende ikke vil stå fritt til å vurdere annet lønnet eller ulønnet arbeid, selv om stillingen i staten i utgangspunktet er uten innhold, svarer Vad Nilsen.
De biskopene og prostene som ble utnevnt av regjeringen før tilsettingsmyndigheten ble overført til Kirkerådet i 2012, er embetsmenn etter Grunnloven paragraf 22. Det samme gjelder sokneprester og residerende kapellaner som ble utnevnt av Kongen før tilsettingsmyndigheten for disse stillingene ble overført til bispedømmerådene i 1989. Disse embetsmennene har et meget sterkt stillingsvern.