Advarer om giftstoffer
Oppdrett av laks skjer i store nøter ute i sjøen. Spyling av slike nøter impregnert med tralopyril kan gi kortvarige, skadelige konsentrasjoner av miljøgift i sjøen, viser tester fra forskerne ved HI.

Havforsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskingsinstituttet (foto: HI/Christine Fagerbakke).
Tralopyril har i økende grad erstattet kobber som impregneringsmiddel i oppdrett for å hindre tilgroing.
På bestilling frå Fiskeridirektoratet har HI summert opp miljøeffekter av å bruke stoffet.
– Det lekker kontinuerleg tralopyril fra impregnerte nøter, men stort sett på lave nivå.
Spyling av nøter kan derimot gi pulser med giftkonsentrasjoner mange ganger høyere enn det vi regner som trygt for dyrelivet i sjøen.
Slike pulser innebærer risiko for akutte effekter på sårbare organismer.
Det sier havforskar Bjørn Einar Grøsvik om resultata frå studier der HI har simulert utslipp fra nøtene ved hjelp av avanserte datamodellar.
Førstegangs utsetting av nøter impregnerte med tralopyril, kan òg gi skadelige utslipp.
– Jeg understreker at vi ennå ikke vet nok til å kunne si om tralopyril er et bedre valg for miljøet enn kobber, seier Grøsvik.
Det er dokumentert at tralopyril er svært giftig for marine organismar, særleg i tidlege livsstadium.
Tralopyril hemmer energiproduksjon i cellene og kan føre til død.
Stoffet har kort halveringstid i vann (9-16 timar), men kan vare lenger i sjøbunn og er giftig i lavere konsentrasjoner enn kobber.
Tidlegere forsking har vist forekomst av tralopyril i miljøet rundt oppdrettsanlegg – opptil en kilometer frå anlegget.
– Stoffet er også påvist i bunndyr som fisk, krill, reke og blåskjell, noe som viser at det blir tatt opp i næringskjeda, seier Grøsvik.
Det er òg påvist at tralopyril kan bli omdannet til trifluoracetat.
– Trifluoracetat er en kjemikalie som blir brutt ned særdeles sakte i naturen.
Vi ønsker derfor å redusere tilførsel av slike stoff til miljøet, forklarer havforskeren.
Impregnering blir brukt for å hindre groe av alger og skjell på nøter.
Tilgroing kan påvirke gjennomstrømming av friskt sjøvann i merdane og dermed også dyrevelferden.
Fram til 1990-talet vart det brukt mest tributyltinn (TBT), som mellom anna har hormonforstyrrande eigenskapar.
Då det vart forbode, gjekk næringa over til kopar.
Sidan kobber òg er miljøskadelig har bruken av tralopyril øket kraftig de siste ti årene.
Bruk i oppdrett er godkjent av Miljødirektoratet.
– Det er positivt at bruken av kobber har gått ned.
Det som ikke er positivt, er at et giftig stoff er erstattet med et annet.
Bransjen bør finne giftfrie alternativ.
Der tralopyril eller andre giftstoff likevel blir brukt, tilrår vi at man ikke spyler, seier Grøsvik.
Den samme tilrådingen gjelder for andre nye impregneringsmiddel, som sink- og kobberpyrithion, selv om disse ikke er fullstendig risikovurderte ennå.
– Disse to stoffene blir gjerne brukt saman med tralopyril.
Det kan tenkes at de gjensidig forsterker negative effekter av hverandre, seier Grøsvik.
Han meiner vi trenger mer kunnskap om langtidseffekter av tralopyril og av andre kjemikalier som brukes til impregnering.