Felles syn på oppdrettkutt

Ordførerne i Vesterålen har sendt felles innspill om havbruk, etter forslaget om å stanse videre vekst omkring Vesterålen. Det vil gi mindre penger til kommunene i årene fremover.

Vesterålsrådet består av de fem ordførerne (foto: Vesterålsrådet/Hege Abrahamsen).

Utspillet fra ordførerne kommer etter at fiskeriministeren foreslo å gi «gult lys» for oppdrett i Vestfjorden og omkring Vesterålen.

Det betyr også mindre penger inn i Havbruksfondet, og dermed lavere overføringer ut til kommunene.

Dette kan gi utslag i en svikt i overføringer til Vesterålen på mange millioner kroner, i forhold til nivået som har vært.

Både Hadsel, Sortland, Øksnes og Bø har fått millioner fra Havbruksfondet de senere år.

Disse pengene er sårt tiltrengte midler for å balansere stramme kommunebudsjett.

Nå etterlyses det en litt annen ordning, som skal gi mer stabile tilskudd.

Her følger teksten som Vesterålsrådet har vedtatt:

Høring av utkast til forskrift om kapasitetsjusteringer for tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret i 2026

Vesterålsrådet viser til høringen om kapasitetsjusteringer i havbruksnæringen.

Vesterålsrådet representerer kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes.

Regionen har betydelige interesser knyttet til havbruk, både som vertskap for oppdrettsaktivitet og for et omfattende leverandør- og tjenestenæringsmiljø.

Forutsigbare rammevilkår er avgjørende for både kommuner, næringsliv og investorer.

Endringer i produksjonskapasitet påvirker kommunenes inntektsgrunnlag gjennom Havbruksfondet, samtidig som næringen tar investeringsbeslutninger med lang tidshorisont.

Forslaget kommer på et tidspunkt hvor kommunene arbeider med budsjett og økonomiplaner for kommende år.

Vesterålsrådet mener derfor at endringene ikke bør innføres i 2026.

Av hensyn til nødvendig planlegging, økonomisk forutsigbarhet og lokalpolitisk behandling ber vi om at eventuelle kapasitetsjusteringer utsettes til 2027.

Havbruksnæringen er en av de viktigste næringene i Nord-Norge.

Den skaper arbeidsplasser, eksportinntekter og bosetting i kystsamfunnene.

Ringvirkningene omfatter et bredt spekter av bedrifter innen transport, teknologi, service, entreprenørvirksomhet og handel.

Konsekvensene av kapasitetsendringer må derfor vurderes i lys av samlet regional verdiskaping og ikke kun ut fra effektene for oppdrettsselskapene.

Vesterålsrådet støtter målet om en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

Samtidig mener vi at dagens trafikklyssystem i for liten grad skiller mellom aktører som lykkes med miljøforbedringer og aktører som i større grad bidrar til utfordringene.

Kollektive nedtrekk for hele produksjonsområder kan få store konsekvenser for arbeidsplasser, investeringer og framtidig utvikling.

Reguleringen bør i større grad være målrettet mot de lokalitetene eller virksomhetene som faktisk skaper miljøutfordringene, og samtidig belønne dokumenterte forbedringer, teknologisk utvikling og investeringer.

Vertskommunene stiller sjøarealer til disposisjon for nasjonal verdiskaping og tar ansvar for arealplanlegging og tilrettelegging.

Det er derfor viktig at inntektene fra Havbruksfondet fortsatt tilfaller vertskommunene og at deres andel av verdiskapingen styrkes.

Dette bidrar til lokal forankring, legitimitet og investeringer i infrastruktur og samfunnsutvikling.

Vesterålsrådet ber departementet legge følgende til grunn:

Kapasitetsjusteringene som foreslås kan ikke innføres i 2026 og må utsettes til 2027.

Kommuner og næringsliv må sikres mer forutsigbare rammevilkår.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser for kystkommuner må tillegges større vekt.

Reguleringen må bli mer treffsikker og i større grad belønne miljøforbedringer, teknologiutvikling og investeringer.

Kollektive nedtrekk bør erstattes av mer målrettede virkemidler.

Inntektene fra Havbruksfondet må fortsatt i hovedsak tilfalle vertskommunene.

Havbruksnæringen må gis mulighet til bærekraftig vekst som sikrer arbeidsplasser, bosetting og verdiskaping.

Vesterålsrådet støtter ambisjonen om en bærekraftig havbruksnæring, men mener at dette best oppnås gjennom et mer forutsigbart og treffsikkert reguleringssystem som balanserer miljøhensyn med lokal verdiskaping og levende kystsamfunn.