Vesterålnytt

Nytt fra Vesterålen

Satser på skolene

Til tross for at det blir færre elever på videregående trinn i Vesterålen, satses det på utbygging av skolene både på Stokmarknes og Andenes. Nordland fylke vil utvikle fellesskolen videre.

Fylkesråd for økonomi i Nordland, Knut Petter Torgersen (AP), vil satse videre på fellesskolen for å hindre farfall og utenforskap (foto: NFK).

Nedgang i ungdomsgruppene vil måtte bety endret tilbudsstruktur i den videregående opplæringen. På tross av dette satser fylkesrådet i Nordland tungt på nettopp utdanning, også gjennom forslaget til budsjett for 2018.

– Det avspeiles blant annet i vår satsing på nye bygg og nye skoler i Hadsel, Bodø, Narvik, Vefsn, Fauske og på Andøy. Vi satser også på en oppdatering av utstyret ved alle skolene våre. Slik blir utstyret ved skolene mer likt det som brukes ute i arbeidslivet, og utdanningen mer relevant, sier fylkesråd for økonomi, Knut Petter Torgersen (Ap).

– Nye Hadsel videregående skole vil bygges i tre og med ny teknologi, noe som vil redusere energiforbruket og faktisk gi energioverskudd i deler av året. Vi øker ellers midlene brukt til utstyr ved skolene fra 40 til 80 millioner kroner i landtidsperioden. Dette for at utstyret som brukes i utdanningen skal matche det som brukes ute i næringslivet.

I 2018 fortsetter vi arbeidet med å bedre forholdene for elevene som bor på hybel. I denne forbindelsen vurderer vi etablering av hybelhus, forteller Torgersen.

– Dette er nok det strammeste budsjettet vi har hatt på flere tiår. Driftskostnadene reduseres på alle områder mens viktige investeringer prioriteres. Til sammen foreslås 4 milliarder kroner til investeringer i fireårsperioden.

Det sier fylkesråd Torgersen (Ap), som tirsdag la fram forslag til budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021 for Nordland fylkeskommune.

Fylkesrådets forslag til driftsbudsjett er brutto på 6,3 milliarder kr i 2018. Investeringsbudsjettet er på 1,2 milliarder kr. Investeringene i perioden 2018-2021 er på ca. 4 milliarder. kr. Dette er midler som vil bli benyttet til beste for innbyggere og arbeids- og næringslivet i Nordland.

Noen av tiltakene i budsjettet er å stimulere grønt næringsliv, herunder flere industriarbeidsplasser, samt redusere utslipp. Man vil redusere utenforskap fra arbeidsliv og utdanning, og se fellesskolen er viktig for å motvirke at noen faller utenfor. Det er grunnen til at det prioriteres store penger til utvikling av skolene i hele Nordland, inkludert tidsriktig utstyr og læremidler

Til tross for store innsparingskrav og arbeid med å sikre en fortsatt sunn økonomi i Nordland, foreslår fylkesrådet at det skal investeres for vel 4.000 mill. kr frem mot 2021. Fylkesrådet er ellers fornøyd med å sette i gang anskaffelsen av to nye miljøvennlige hurtigbåter.

Knut Petter Torgersen forteller at Nordland fylkeskommune står overfor stor  nedgang i inntektene.

– Dette skyldes at staten reduserer Nordlands inntekter med 284 millioner kroner fram mot 2020. I tillegg til det er det en betydelig reduksjon i ungdomskullene i Nordland, særlig i gruppen 16-18 år, noe som gir et ekstra inntektstap og færre søkere til de videregående skolene.

Fylkesrådet er opptatt av at fylkeskommunen fortsatt skal ha styring på egen økonomi og foreslår derfor å tilpasse kostnadene til et lavere inntektsnivå. Det er et grep vi må ta for å ivareta vår rolle som samfunnsutvikler. Så langt som mulig skjermes viktige tjenesteområder, men med de store innsparingskravene som en står overfor er det umulig å opprettholde samme tjenestetilbud som i dag.

Samlet er det innarbeidet kostnadsreduksjoner på ca. 350 millioner kr de neste fire årene. Alle sektorområder reduseres med 1 % av nettobudsjett i 2018. Ordinære utstyrs- og driftsposter prisjusteres ikke i 2018. Administrativ bemanning i sentral- og sektoradministrasjonene reduseres med 30 mill. kr innen 2020. Bemanningsreduksjonen starter i 2018.

Regionale utviklingsmidler er i statsbudsjettet foreslått redusert med 48,8 mill. kr dersom man ser bort fra egen bevilgning med omstillingsmidler til Andøya på 6 mill. kr. Dette betyr tilsvarende reduksjon i utgiftene til næring- og regional utvikling i fylket. Dette mener fylkesrådet er svært uheldig, ikke minst i en tid da fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler skal styrkes.

Regjeringen har varslet at bevilgningen til tunnelsikring skal tas ut av rammetilskuddet fra 2020. Dette beløper seg til ca. 55 mill. kr og ligger som reduksjon på fylkesveier i 2020. Dette vil gi et ytterligere svekket grunnlag for fylkesveger/tunneler.

– Dette er vi helt uenig i. Vi arbeider derfor for å unngå inntektsbortfall, og samtidig med hvordan man skal prioritere innretningen på reduksjonstiltaket dersom man ikke får gjennomslag i Stortinget, påpeker Knut Petter Torgersen.