Rein og elg på Hinnøya

Kvantum kjøtt fra slaktet rein på Hinnøya er bare en niendedel av kvantum elgkjøtt. Samtidig får reindriften millioner i subsidier. Bør det fortsette slik, spør Oddmund Enoksen i et innlegg her.

Reindriften subsidieres sterkt, men gir lite kvantum kjøtt (foto: illustrasjon).

Innlegget her er skrevet av Oddmund Enoksen, Sortland:

4.598 kilo – det var det totale slaktekvantumet for rein som reinbeitedistriktet Kanstadfjord/Vestre Hinnøy leverte i 2023.

Et distrikt med areal på 1.553 kvadrat-kilometer.

40.827 kilo – det var det totale slaktekvantumet for elg i 2023 for elgvalda som omfattes av samme område som reinbeitedistriktet.

Det gjelder Lødingen kommune, de deler av kommunene Andøy, Sortland, Hadsel og Vågan som ligger på Hinnøya og en del av Kvæfjord kommune.

Elgkvantumet for den delen av Tjeldsund kommune som inngår i reinbeitedistriktet, er ikke tatt med.

Slaktekvantumet for elg var således omtrent 9 ganger større enn det tilsvarende kvantum for rein.

For å produsere 4.598 kg reinkjøtt mottok reinbeitedistriktet tilskudd fra det offentlige.

For reinbeiteområdet Troms, som distriktet hører under, ble det i gjennomsnitt gitt et tilskudd på 821 kroner per rein.

Med et reintall på rundt 1.500 gir det et tilskudd til distriktet på ca. 1,2 millioner kroner.

I tillegg mottok reinbeitedistriktet erstatning fra det offentlige for tap av rein til rovvilt.

Dette tilskuddet var for Troms på 11,3 millioner kroner.

Brukes reintallet som fordelingsnøkkel, gir det ei erstatning til distriktet på 1,3 millioner kroner.

Summen av tilskudd og erstatninger fra staten for å produsere 4.598 kg kjøtt blir dermed på 2,5 millioner kroner.

Salgsverdien av denne kjøttproduksjonen utgjorde til sammenligning rundt 0,5 millioner kroner.

Produksjonen av 40.827 kg elgkjøtt skjedde uten tilskudd og erstatninger fra staten.

Antatt salgsverdi av produksjonen var rundt 4 millioner kroner.

Reinbeitedistriktet har for vane å rope ulv hver gang det er snakk om å etablere et tiltak innenfor distriktets beiteområde.

Det være seg boliger, hytter, ei skiløype, en veg eller ei kraftlinje. For ikke å snakke om et vassverk, noen oppdrettsmerder ute i sjøen eller etablering av ei ny kommunal havn.

Ifølge reinbeitedistriktet er menneskelig aktivitet ute i naturen reine styggedommen for reindrifta.

Tamreinen blir angivelig skremt av ethvert byggetiltak og enhver menneskelig aktivitet på Hinnøya.

Det underlige er at elgen, som ikke er tam, ikke synes å bli synlig affisert av samme tiltak eller aktiviteter.

Den synes å klare seg rimelig bra. Elgbestanden har økt sterkt siden den for alvor kom til Hinnøya for vel 30 år siden.

Når reindriftas bidrag til matproduksjonen på Hinnøya er så beskjedent sammenligna med bidraget fra elgjakta, når reindrifta i motsetning til elgjakta er avhengig av store offentlige subsidier, når reindrifta legger seg på tverra for ethvert tiltak og nærmest enhver anna aktivitet på øya enn den reindrifta sjøl utøver, da er det kanskje grunn til å spørre seg om ikke tida er inne for å sule opp heile tamreindrifta på Hinnøya.

Det er ikke nødvendig med noe forbud.

Det holder å slutte å utbetale tilskudd og erstatninger til reindrifta.

Så for reineierne og reinen seile sin egen sjø. Slik elgen i dag gjør det.

• Oddmund Enoksen
• Sortland