Politisjef mangler folk

Oppdragene øker raskere enn kapasiteten i politiet lokalt, sier leder av avdeling Lofoten og Vesterålen, politiinspektør Tor Håvard Bentzen. Det mangler rett og slett folk til alle oppgavene.

Politiinspektør Tor Håvard Bentzen (arkivfoto: Politiet).

Nordland politidistrikt styrket i 2025 avdelingen «GDE Lofoten og Vesterålen» med tre årsverk for å møte et skjerpet trusselbilde.

Det var et viktig og riktig grep.

Erfaringene i dag viser imidlertid at behovet er langt større.

Dette sier politiinspektør Tor Håvard Bentzen i en kronikk, som følger videre her.

Skal politiet levere god beredskap, forebygging og etterforskning innen områder som organisert kriminalitet, vold i nære relasjoner, seksuallovbrudd og lokal sikkerhet, kreves det mer politikraft.

Norge har gått inn i en ny sikkerhetspolitisk hverdag.

Beredskap og samfunnssikkerhet har fått økt og varig betydning, noe totalforsvarsåret 2026 tydelig illustrerer.

Politiet er en sentral aktør i dette arbeidet – både lokalt og nasjonalt.

Samtidig har politiets bidrag i samfunnsoppdraget blitt bredere, mer komplekst og mer ressurskrevende.

I Lofoten og Vesterålen forsterkes dette ytterligere gjennom blant annet romfartssatsingen på Andøya.

Dette er en strategisk viktig nasjonal investering som har gitt regionen nye muligheter, men også nye sikkerhetsutfordringer.

Økt internasjonal oppmerksomhet, behov for sikring av kritisk infrastruktur og håndtering av besøk på høyt nivå, er nå en del av politiets nye hverdag.

Samtidig er trusselbildet mer sammensatt enn tidligere.

Trusselvurderinger peker på økt risiko for sabotasje, påvirkning og annen alvorlig kriminalitet.

Dette krever høy beredskap, god planlegging og evne til rask og vedvarende respons – ikke bare i akutte situasjoner.

Nordland politidistrikt har tatt denne utviklingen på alvor.

I 2025 ble GDE Lofoten og Vesterålen (Geografisk Drifts-Enhet) prioritert med tre nye årsverk for å styrke beredskapen.

Dette har bidratt til økt robusthet og bedre håndteringsevne.

Utviklingen har imidlertid gått raskt, og erfaringene viser tydelig at dette ikke er tilstrekkelig.

For å levere god polititjeneste på alle områder vi er pålagt å prioritere, er behovet for politikraft betydelig større.

Dette gjelder særlig innsatsen mot organisert kriminalitet, vold i nære relasjoner, seksuallovbrudd, bistand til helse og tilstrekkelig kapasitet på etterforskning.

I tillegg kommer håndtering av den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Dette er kjerneoppgaver som berører både tryggheten til enkeltmennesker, samt regionale og nasjonale sikkerhetsinteresser.

Politiet løser de oppdragene vi blir pålagt med de ressursene vi har til rådighet.

Når nye og tunge beredskapsoppgaver binder opp store deler av bemanningen over flere døgn, skjer det imidlertid på bekostning av andre viktige oppgaver.

Resultatet blir mindre synlig politi, svakere forebyggende innsats, lengre tid for etterforskning og økende restanser.

Dette handler ikke om vilje, men om kapasitet.

Forebyggende arbeid er en bærebjelke i politiets samfunnsoppdrag, særlig innen vold i nære relasjoner, ungdomskriminalitet og seksuelle overgrep.

Samtidig samarbeider politiet tett med kommunene i regionen om lokal beredskap og totalforsvar.

Også her setter dagens bemanning klare grenser for hvor mye politiet kan bidra med, uten at det går ut over andre prioriterte oppgaver.

Økt fokus på sikkerhet og beredskap er både politisk riktig og nødvendig.

Men beredskap kan ikke vedtas alene – den må også bemannes.

Dersom staten ønsker økt sikkerhet rundt romfart, kritisk infrastruktur og nasjonale interesser i nord, må ressursene til politiet utvikles i takt med oppgavene.

Politiet er klare til å bidra i denne nye sikkerhetspolitiske virkeligheten.

For at dette skal være bærekraftig over tid, må det være samsvar mellom forventninger, oppgaver og tilgjengelige ressurser.

Det handler om trygghet og sikkerhet i Lofoten og Vesterålen, påpeker politiinspektør Tor Håvard Bentzen.