Vesterålnytt

Nytt fra Vesterålen

Må kutte i skolen

Vesterålens videregående skoler kan få kutt i linjetilbudene. Linja for idrettsfag på Sortland kan bli lagt ned og naturbruk på Kleiva er utsatt. Matfag ved Hadsel og Øksnes vgs kan også bli borte.

Utdanningssjef Nina Ellingsen Høiskar i Nordland fylkeskommune må se på linjetilbudet ved alle skolene (foto: NFK).

Med 459 millioner kroner mindre i statlige inntekter til Nordland, står utdanningsetaten i fylket foran et sparekrav på rundt 170 millioner kroner innen 2022. Det betyr en kraftig innstramming i utdanningstilbudene på Nordlands videregående skoler.

Sammensetningen av utdanningstilbud skal i framtiden i større grad ta høyde for den store nedgangen i antall 16-18-åringer i Nordland. Det er ønskelig med så fulle klasser som mulig for å sikre bedre ressursutnyttelse.

–  Men ikke minst skal utdanningstilbudet prioritere arbeidslivets behov for faglærte og kandidater med høyere utdanning, samt å gi elevene et best mulig tilbud i sin hjemregionen. Men vi vil ikke kunne tilby alle tilbud på alle skoler, sier utdanningssjef Nina Ellingsen Høiskar.

Nordland har ikke nok elever til å dekke arbeidslivets behov. Utfordringen er derfor å dimensjonere de yrkesfaglige og studieforberedende programmene på best mulig måte. Et viktig premiss for den framtidige strukturen er fylkeskommunens arbeid for læreplassgaranti. Nøkkelen til økt gjennomføringen i videregående opplæring er tilgangen til læreplasser.

-Vi må fordele ungdommene våre i forhold til arbeidslivets behov og etter tilgangen på læreplasser. Her vil innspillene fra arbeids- og næringslivet bli svært viktig, påpeker Høiskar.

Høsten 2020 innføres ny yrkesfaglig tilbudsstruktur i videregående opplæring i Norge. Denne medfører at antall yrkesfaglige utdanningsprogram øker fra 8 til 10 program.

I desember skal fylkestinget vedta ny struktur for Vg1-nivå som trer i kraft høst 2020. Den nye Vg2-strukturen skal vedtas høsten 2020.

-Fagfornyelsen vil føre til nye læreplaner i alle fag. I tillegg er det et mål å øke rekrutteringen til studiespesialisering, for å møte den delen av framtidens kompetansebehov som krever høgskole- og universitetsutdanninger. Her ligger Nordland lavt i forhold til nasjonalt snitt, påpeker Høiskar.

Nordland har på noen områder hatt en større andel av elevmassen på ressurskrevende tilbud enn andre fylker, som for eksempel naturbruk, men også studieforberedende tilbud som idrettsfag. Med en endret økonomisk situasjon er man nå nødt til å vurdere alle tilbud som koster ekstra.

-Endringene vil merkes på de aller fleste skolene i hele fylket. Men vi skal kjøre en god prosess der alle skal få komme med sine synspunkter, lover utdanningssjef Høiskar.

Også administrative sammenslåinger av skoler skal vurderes. Dette er også et tiltak for å redusere kostnader, minske sårbarhet og for å kunne opprettholde lokale tilbud med mindre ressursbruk.

-Vi starter nå et arbeid for å se på ulike alternativer. Også i dette arbeidet vil skolene selvsagt bli tett involvert, sier Høiskar.

I neste uke vil det bli gjennomført regionsvise innspillsmøter i Brønnøysund, Bodø, Sortland og Narvik, for å sikre god medvirkning før saken oversendes politisk behandling. Kommuner og arbeidsliv inviteres til å gi råd og innspill til utdanningssjefens forslag før forslaget ferdigstilles og sendes til politisk behandling i fylkestinget.

–  Vi inviterer svært bredt til innspillsmøter, der forslaget til ny tilbudsstruktur blir lagt fram. Vi ønsker en god drøfting regionalt, før saken behandles i fylkesrådet og fylkestinget i desember, avslutter Høiskar.