Lov å fylle ut svært langt
Spørsmålet om «hvem eier Sortlandssundet» har vært reist nylig. Svaret er ikke helt entydig, men det er trolig lov å fylle ut svært mye. Særlig nord og sør for bysentrum er mulighetene store.
Bildet viser en antydet fylling på Natland i lyseblå farge (fotoill.: VNY).
Hovedregelen er at eiere av grunn ned til strandlinjen har eiendomsrett ut i sjøen til marbakken eller til 2 meters dybde målt ved middels lav vannstand.
Marbakken er der sjøbunnen tydelig begynner å skrå mot dypere vann.
Dette skriver avdelingsdirektør Pål A. Frostad Lorentzen i Kommunaldepartementet i et brev til Bergen kommune nylig.
Nord for Sortland sentrum er det fylt ut et større område ved Ånstadsjøen. Her har man stort sett holdt seg til 2-meters-regelen.
Sjøbunnen her skråner sakte nedover og det er egentlig ikke noen tydelig marbakke.
Det samme gjelder for fyllinger i sentrum, selv om havbunnen her skråner raskene nedover.
Utenfor brannstasjonen kan det fylles langt ut, som i de lyse feltene (foto: Norgeskart).
Dybden i hurtigruteleia er på ca 30 meter og inn mot Kystvaktbasen og havneterminalen er dybden like under 10 meter.
Utenfor Skisbgården er det kun 4-5 meters dybde, og heller ikke her ser man noen tydelig marbakke før man kommer ganske langt ut.
Flere saker omkring rettigheter for utfylling i sjøen, har vært prøvd i ulike rettssaker og behandlet av statsforvalterne.
Spørsmålet om hvem som eier Sortlandssundet, ble nylig reist av Rødt-politiker Christoffer Ellingsen.
Konklusjonene er ikke entydig og det er mye opp til lokale myndigheter å gi godkjenning for dette.
Eier av strandtomt har altså gode rettigheter til å utnytte sjøarealet utenfor eiendomsgrensen.
Hovedregel er marbakken eller 2 meters dybde for fyllinger (foto: illustrasjon).
Dette kalles gjerne «strandretten» og omfatter blant annet retten til atkomst fra sjøen (tilflottsrett) og rett til utfylling eller utbygging i sjøen.
Herunder også mulighet for å bygge ut kai eller legge ut flytebrygge.
– En eventuell utfylling må respektere naborettigheter og offentligrettslige begrensninger.
Strandretten følger av ulovfestet rett, skriver avdelingsdirektør Pål A. Frostad Lorentzen i KDD.
Byggegrense mot sjø bør fastsettes i bestemmelser til kommuneplanens arealdel.
Kommunaldepartementet har lagt til grunn at kravet om byggegrense mot sjø i plan må være fastsatt på en klar og entydig måte, og at dette må avgjøres ved en tolking av hver enkelt plan.
– Ved utarbeiding av planer er det viktig at byggegrensen fastsettes på en tydelig måte, gjennom angivelse på plankartet eller bestemmelser i planen, sier Pål A. Frostad Lorentzen.