Hvem eier Sortlandssundet?
Hvem eier sjøbunnen? Hvor langt ut går privat eiendomsrett? Hvor mye kan grunneiere fylle ut? Hvem eier bunnen under et oppdrettsanlegg, er spørsmål Christoffer Ellingsen stiller.
Christoffer Ellingsen reiser spørsmål om sjøbunn (arkivfotos).
I dette innlegget stiller Christoffer Ellingsen en rekke interessante spørsmål omkring eiendomsrett for sjøbunn, og hvor mye en grunneier kan fylle ut og disponere av sjøarealer utenfor sin egen eiendom:
Ved Sortland er det fylt ut i sundet for å lage areal til boliger, næringsaktivitet, vei og annen infrastruktur med mer.
Dette tjener private investorer på og i andre sammenhenger er det fordel for det offentlige.
I disse dager har grunneiere kommet med tilbud med arealer til å plassere installasjoner ut i sjø.
Det reiser på nytt spørsmål som jeg har tatt opp tidligere uten at det er gitt svar og det har heller ikke blitt pressa hardt på for avklaring.
Spørsmålet er: Hvem eier Sortlandssundet?
I saker som er til behandling, har grunneiere, slik det kan forstås, tatt som en selvfølge at de eier sjøen og botn utafor sin egen eiendom som ligger på dagens faste grunn.
Slik det ser ut til å ha vært praksis ved utfylling i Sortlandssundet.
Arealplanen og kystsoneplanen skal følges og det må søkes og reguleres etter plan- og bygningsloven, og underforstått at den som eier landet innafor, også eier nytt utfylt område etter godkjenning.
Høyesterett avsa 13. april 2011 dom (HR-2011-814-A) i sak som gjaldt eiendomsrett til sjøgrunn og spørsmål om hvor langt eiendomsretten strekker seg når det er brådypt inne ved land.
I forkant av Høyesterett sin dom hadde Frostating lagmannsrett fastsatt at eiendomsgrensene mot sjøen er ved to meters dyp – målt ved middels lav vannstand.
Høyesterett har ingen andre klare holdepunkter å forholde seg til og det må oppfattes at det er det generelle rettsgrunnlaget som gjelder også i Sortlandssundet.
Så kan det være særegne forhold som påvirker hovedregelen om alders tidsbruk eller lokal sedvanerett. Dette er også nevnte i dommen.
Spørsmål om hvordan dette har vært handtert tidligere i Sortland og antakelig andre kommuner, kan kanskje komme under «lokal sedvanerett».
Muligens er også kravet om mest mulig likebehandling i tilsvarende saker, en del av svaret.
Min kompetanse strekker seg ikke lagt nok til å hevde at alle disse forholdene er avklart.
Så kan en se at det i Sortlandssundet er det (permanent) beslaglagt sjøarealer uten utfylling – eksempelvis oppdrett.
Her er det pålagt grunnrente som betales til det offentlige.
Store norske leksikon skriver følgende om grunnrente: «Grunnrente er ekstra inntekt som kommer fra eierskap til naturressurser, slik som for eksempel jord, skog, hav og olje.»
Med denne definisjonen er det en viss logikk i at å fylle ut eller legge til rette for installasjoner utafor det som rettslig er grunneiers eiendom (utafor 2 meter ved middels lavvann) og der grunneier har inntekter i forhold til andre eiendommer, kunne eller burde avkreves grunnrente.
Havbunnen og sjøvann er også en del av naturen og naturmiljøet og bør ikke ytterligere privatiseres.
Disse forholdene utfordrer også allmenningsretten i min forståelse.
Med store planer om enda mer utfylling og plassering av byggverk i sjø, er det etter mitt skjønn behov for å avklare disse og kanskje andre beslekta problemstillinger.
Om kommunen eller andre oppfatter at dette allerede er klart, er det fint å få hjemmel for hva som er rett og forklaringer ut fra det.
Hilsen Christoffer Ellingsen, rødtpolitiker