Lokal grafitt ulønnsom
Vesterålens fjell inneholder store mengder grafitt, opplyser NGU i en ny rapport. -Disse forekomstene er fullstendig ulønnsomme å utvinne, sier Frode Nilsen hos LNS-gruppen.
Mange bruker grafitt hver dag uten å tenke på det. Vanlige blyanter inneholder stoffet, og man finner det i elektronikk og smøremidler, pluss mye annet. Skaland Graphite AS på Senja eies av LNS-gruppen, med Frode Nilsen som styreleder (fotomontasje VNY).
En helt fersk rapport fra NGU (Norges geologiske undersøkelser) forteller om store funn av grafitt i fjellene i Vesterålen. På Jennestad ved Sortland har det tidligere vært gruvedrift og forsøk på utvinning. De rikeste forekomstene har NGU funnet i Bø ved Møkland, Sommarland og Kvernfjordalen, samt i Øksnes ved Smines og Raudhammaren. Inneholdet av grafitt var ved Raudhammeren 16.5 % og Morfjord 18.5 %.
NGU påpeker at innholdet i forekomstene i Vesterålen er høye, sammenliknet med forekomster i andre land, som Canada og Mosambik. NGU utførte også «benkeskala oppredningsforsøk», og resultatene fra disse er oppløftende. Ved bruk av ett trinn med primær mølling, flotasjon, deretter sekundær mølling og reflotasjon, ble det oppnådd produkter tilsvarende det som i dag produseres på Skaland, som er ledende i Norge på utvinning.
Grafittverket i Skaland på Senja eies av Leonhard Nilsen AS (LNS-gruppen) og styreleder Frode Nilsen er meget klar i sine kommentarer til den nye NGU-rapporten.
-På Skaland finnes det som er sannsynligvis verdens rikeste grafittmalm med gehalter rundt 33 %. Likevel er det svært vanskelig å få dette til å bli lønnsom drift. I beste fall snakker vi om å «bytte penger». I motsetning til NGU har vi erfaring fra å drive med grafitt og vi ha inngående kjennskaper til markedet for dette mineralet.
Malmene i Vesterålen er så fattige at vi regner dem som uinteressante, sier Frode Nilsen i en kommentar til Vesterålnytt. Han avviser kontant at LNS-gruppen og Skaland Graphite AS kan være interessert i å starte utvinning av forekomstene i Vesterålen. Også NGU mener at det er langt frem før det kan bli grafitt-utvinning i Vesterålen.
-Den største utfordringen videre vil være å kartlegge tilstrekkelige tonnasjer som kan muliggjøre drift. Det anbefales derfor at undersøkelsene videreføres slik at man kan presentere en så fullstendig pakke med bakgrunnsinformasjon som mulig slik at private gruveselskaper får et godt grunnlag til å utføre nødvendig oppboring og tonnasjeberegning av de mest interessante lokaliteter, skriver NGU avslutningsvis.
Rapporten fra NGU er den ene av to som beskriver grafittundersøkelser utført av NGU i Vesterålen i 2015 og 2016. Den er ment som en oversikt og referanse for gruveindustrien og for prospekteringsselskaper som måtte være interessert i grafittforekomstene i området. Rapporten er oversendt til blant annet Sortland kommune.
Skaland Graphite AS omsatte i 2015 for ca 45 millioner og fikk driftsresultat på knapt 4 millioner. Når finanskostnader var betalt, satt man igjen med 380.000 kroner på bunnlinjen. Dette er beste resultat på mange år. Tidligere underskudd gjorde at LNS-gruppen måtte inn med 10 millioner i ny egenkapital på Skaland for 4 år siden. Frode Nilsen har derfor mye rett i sin kommentar om at driften av grafittverket nok mest har vært «å bytte penger», ettersom LNS har hatt svært lite utbytte fra driften.
Grafitten i Vesteråls-fjellene vil derfor trolig bli liggende i mange år ennå, om det ikke skulle skje noe helt spesielt med behovet og prisene for grafitt på verdensmarkedet.