Kuttet pris og areal
-Dette ser bra ut. Nå håper vi bare på en rask byggestart, sier brannsjef i Sortland, Ståle Rasmussen, etter å ha sett nye planer for kommunens brannstasjon. Prislapp nå ca 62 millioner.
Ståle Rasmussen er brannsjef i Sortland og sammen med de andre i korpset har han ventet lenge og utålmodig på en ny brannstasjon. -De nye planene ser fine ut, slår han fast etter en første titt på skissene.
Politikerne og ansatte i Sortland brannvesen fikk i dag se de nye planene for fremtidig brannstasjon. Dette er en foreløpig skisse, som kan bli litt justert når man får gått gjennom detaljene. Mye er imidlertid på plass og man ser også ut til å være innenfor det økonomiske spillerommet som er satt i budsjettet.
Prisen på den nye brannstasjonen er nå kommet ned i 62,7 millioner kroner. Det er vesentlig under det man først hadde som utgangspunkt, med hele 83 millioner. -Vi har lagt alt på en etasje og her er ikke tatt med noe areal for ambulanser, kunne arkitekt Øyvind Lind fortelle Sortlands politikere torsdag. Det er han og firmaet Norconsult som har planlagt og tegnet den nye brannstasjonen.
Bruttoareal er 1.120 kvadratmeter, og netto blir det knapt 900 når man trekker fra vegger, trafikkareal og tekniske rom. Dette gir plass til 6 porter for brannbiler, slik at både de 3 store og de 3 små brannbilene til Sortland brannvesen kan få plass innendørs.
Det blir ellers skarpt skille mellom skitten og ren sone, der mannskapene kan komme inn etter en brann og legge klærne direkte i en maskemaskin, før man går via dusj og garderobe ut i ren sone. Dette blir en stor forbedring fra dagens gamle brannstasjon.
5 kontorer er det også satt av plass til, samt fellesrom og andre fasiliteter som trenges i en moderne brannstasjon.
Før byggingen kan starte vil man rive og flytte de gamle plasthallene etter Nortura. Så må grunnarbeidet starte og tomta må fylles opp med 5.000 kubikkmeter steinmasse for å komme over sikkert nivå til stormflo. Ellers blir det anlagt parkeringsplasser og justering av vegkryss både mot Strandgata og Vesterålsgata.
Om ikke lenge vil de første anbudspapirene gå ut, slik at Sortland kommune kan begynne å få på plass avtaler om konkrete summer for byggingen. Det er lagt inn en liten buffer i budsjettet, slik at man egentlig håper at anbudene kommer under den estimerte prisen på 62,7 millioner (inklusive merverdiavgift). Hvordan enpreprenørene stiller seg til dette, vet man jo ikke får tilbudene kommer inn.
Håpet er at selve byggearbeidet nå skal kunne starte i januar 2018, slik at Sortland brannvesen kan ta i bruk sin nye stasjon i slutten av september neste år.
-Planene vi har sett så langt ser bra ut. Om dette blir resultatet vil vi dekke behovet vårt i dag. Vi ser også at her er muligheter for å bygge ut videre, dersom behovet endrer seg, sier Ståle Rasmussen.
Og den muligheten kan eventuelt brukes av Nordlanssykehusets ambulanser, dersom de ønsker å ha en plass i «blålys-stasjonen». Det samme gjelder politiet. Tomta etter gamle Nortura er stor nok til å bygge videre på stasjonen, slik at flere etater kan få dekket sine behov her. Muligheten er også da å ha felles servicefunksjoner i vaskeri, verksted og servicehall.
Vesterålnytt skrev i går om andre brannstasjon-prosjekt, der Svolvær har fått nytt bygg for 15 millioner og Myre ser ut til å ende på ca 30 millioner. Dette kan du lese mer om her. Prosjektet som nå er lagt frem i Sortland betyr en større stasjon enn Svolvær har fått (700 kvm), og betydelig større enn Øksnes planlegger (600 kvm). Sortland har også tatt med mange andre kostnader i sitt oppsett, der planlegging, veg og tomt er betydelig mer omfattende enn i Svolvær.
Selve bygget på Sortland blir også av langt høyere kvalitet enn i Svolvær. Arkitekten mener det skal legges utvendig trepanel om behandles med jernvitrol, slik at treverket gråner uten maling eller beis. Dette er tidligere brukt på blant annet Hurtigrutens Hus på Stokmarknes. Noen innslag av blått vil det også bli, pluss noen striper med rødt. Brannstasjonen vil ligge i et område som etterhvert bygges og utvikles til bolig og forretning, og dermed er det viktig at den bli estetisk penere enn et «industribygg».