Årets korteste dag

Den 21. desember 2018 har det vært «solsnu», eller vintersolverv. Dette betyr også den korteste dagen. Det er forøvrig årsaken til at vi feirer «jól» nesten som vikingene også gjorde, med etegilde og fest.

Et par timer midt på dagen den 21. desember var det ganske lyst på Sortland, men det var også alt på årets korteste dag.

Vintersolverv har vært feiret over hele verden i flere tusen år. For vikingene betydde vintersolverv at de kunne starte nedtellingen til midtvintersblotet, som var en stor fest med mye mat og mjød. Høytiden ble også kalt «jól», som senere har blitt til «jul».

Bibelen oppgir ikke datoen for Jesu fødsel og det er en kjent oppfatning at de første kristne omformet den hedenske vintersolverv-feiringen til å feire Jesus i stedet. Midtvintersblotet symboliserte lys, gjenfødelse og starten på et nytt år.

Når denne dagen har minst sol, burde den kanskje også være årets kaldeste, men slik er det ikke. Ifølge meteorolog Magnus Ovhed ved Meteorologisk institutt, viser all statistikk at de kaldeste månedene i Norge vanligvis er i januar eller februar. Det er NRK som skriver dette på sin nettside.

Årsaken til er at verdenshavene, som absorberer og frigjør mye av solens energi, jobber sakte. Dermed oppstår det en forsinkelse fra vintersolverv og når lufttemperaturene egentlig er kaldeste. Det samme skjer om sommeren, da det oppstår en forsinkelse fra sommersolverv i juni, og de varmeste månedene blir juli eller august.

21. desember 2018 var særlig mørk i Vesterålen, ettersom det var overskyet himmel her. Når snøen også mangler, blir det virkelig mørketid.

Vintersolverv er et astronomisk fenomen på den nordlige halvkule er det tidspunktet der jordens nordakse heller mest mulig vekk fra sola, og dermed mottar minst mulig dagslys. Fenomenet oppstår fordi jorda ikke roterer rett opp og ned, men med cirka 23,5 graders vinkel.

Når vi vender vekk fra sola, får vi inn mindre lys. Dagene blir kortere, og temperaturen synker. Det er dette som gjør at vi får vinter. Vi kan altså si at kulda setter inn fordi nettene blir lange. På Nordpolen vil det være mørkt hele døgnet. Ved ekvator vil det ikke være noen forskjell fra andre tider på året.

Vintersolverv varierer mellom 20. og 23. desember, der ytterpunktene er svært sjeldne datoer. Sist gang vintersolverv var på lillejulaften var i 1903 og neste gang er 2303. Neste år (2019) faller vintersolverv på 22. desember. Sommersolverv er den lengste dagen i året, og faller på 20. eller 21. juni.