12 millioner i økning

Barnevernet i Vesterålen drives godt, men det koster. Fjorårets drift ble 12 millioner høyere enn forventet, der Hadsel viser det største utslaget, mye knyttet til barn fra andre kulturer.

Over 200 barn i Vesterålen får hjelp av det kommunale barnevernet nå, og stadig oftere finner man løsninger der «storfamilien» kan ta omsorgen for barna som trenger hjelp, i stedet for fosterhjem eller institusjon (illustrasjonsbilde).

-Vi har en stor andel barn fra andre kulturer i vår tjeneste, både med hjelpetiltak og plassert utenfor hjemmet. Erfaring viser at vi i svært liten grad lykkes med å få til nettverksløsninger for disse barna. Dette er ofte barn med ulike utfordringer knyttet til livserfaringer de har, også fra tiden før de kom til Norge, skriver leder for Vesterålen Barnevern, Kari Mortensen, i sin årsmelding for 2016.

-De som kommer til mottak eller bosettes nå har større utfordringer i forhold til helse og mestring av det daglige livet i en fremmed kultur. Vi må stadig oftere kjøpe fosterhjem eller institusjonsplass fra private leverandører, til en stadig høyere kostnad. Gode fosterhjem som tar barn med spesielle behov eller fra andre kulturer, er dessverre mangelvare i dag, påpeker Mortensen.

Driften av det kommunale Vesterålen Barnevern kostet 53 millioner i 2016 og det var nær 12 millioner mer enn forventet. Årsaken til dette er sammensatt, men blant annet skyldtes det svært dyre institusjons- eller fosterhjemsplasseringer.   Overskridelsene var meldt til kommunene i løpet av året. Lødingen klarte seg best, mens det i Hadsel alene kom en budsjettsprekk på 5,2 millioner. Andøy hadde overforbruk på 3 millioner, mens Sortland hadde 2,6 millioner.

-Vi hadde få institusjonsplasseringer og svært få akuttplasseringer i fjor. Dette er positivt, da akutte plasseringer og institusjon alltid er midlertidige løsninger som kan oppleves særlig vanskelig for barnet og foreldrene. Nye metoder, som familierådslag, gjør at flytting ut av hjemmet oftere forhindres, da flere barn kan plasseres i familie- eller nettverk, skriver Kari Mortensen i årsrapporten.

Vesterålen Barnevern får dermed færre fristbrudd og blir en åpnere tjeneste. Når det gjelder antallet meldinger og undersøkelser ligger det forholdsvis stabilt sammenlignet med tidligere år. Antallet barn med hjelpetiltak har økt med hele 29 %, mens antallet barn i barnevernets omsorg er redusert med 9,5 %.

Sykefraværet blant de ansatte i Vesterålen Barnevern er høyt, og var på nær 12% for 2016. Leder Kari Mortensen tror ikke det kan reduseres vesentlig i nær framtid. -Vi har flere ansatte med kronisk helseproblematikk. Dette kombinert med et krevende arbeid, både når det gjelder uforutsigbarhet, lange dager og mye reising gir i enkelte tilfeller utslag i sykemeldinger, sier hun.

Vesterålen Barnevern skal bli en del av et sykefraværsprosjekt som gjennomføres i Sortland kommune i 2017. -Vi vil vurdere å opprette en eller flere faste stillinger med utgangspunkt i NAV refusjonene, for å få en bedre arbeidssituasjon for de ansatte som ennå er friske og for å gi et bedre tilbud til de barn vi har et ansvar for, sier Kari Mortensen.

I fjor kom det inn 362 meldinger til barnevernet i Vesterålen og Lødingen. Noe kom fra skole og barnehage, samt politi, helsevesen og andre etater. Det var likevel privatpersoner som meldte oftest ifra, med hver tredje melding. Fra barnehagene i regionen kom det bare 13 meldinger i hele fjor.

279 undersøkelser ble gjort av Vesterålen Barnevern. Ved årsskiftet var det 211 barn som hadde hjelpetiltak, hvorav 19 barn var plassert utenfor hjemmet og 9 på institusjoner.

Ettervern øker betydelig og det var i fjor 47 ungdommer som fikk bistand fra Vesterålen Barnevern. Dette er unge som har hatt hjelpetiltak tidligere og som ønsker å fortsette kontakten med barnevernet selv om man begynner å bli regnet som voksen.