Vil plante mer pøbelgran

Fremmede treslag som lutz- og sitkagran vokser dobbelt så fort som norsk gran. Fra miljøhold kalles disse for «pøbelgran». Men hos gårdbrukerne er det disse treslagene som er mest populære.

Inger Grete Hansen på Frøskeland vil plante 4.000 lutzgran på eiendommen sin. Fylkesmannen i Nordland liker ikke dette, selv om Hansen mener det vil bidra til å bremse global oppvarming (fotomontasje Vny).

Saken her dreier seg om ønsket fra gårdbruker Inger Grete Hansen på Frøskeland, som har søkt om å få plate ut 4.000 lutzgraner på eiendommen sin. Lutz er et såkalt fremmed treslag i Norge og plantingen må derfor godkjennes. Miljøvernere kaller lutz- og sitkagran for «pøbelgran», da den ikke hører hjemme i norsk natur. Disse nye sortene er mer hardføre og sprer seg rundt de etablerte plantefeltene. Dette fortrenger så andre arter i marka.

Gårdbrukerne er ikke like skeptisk og ser langt bedre økonomi i bruk av disse nye treslagene, som er hentet fra Nord-Amerika. Både lutz- og sitkagran vokser dobbelt så fort som tradisjonell norsk gran. Det gir på sikt bedre økonomi i skogsdriften.

-Lutzgran vil vokse fortere og dermed binde mer CO2 enn alternative treslag. Bruk av lutzgran er derfor viktig for å begrense global oppvarming, sier Inger Grete Hansen i sin anke til Fylkesmannen i Nordland. Dette er et av hennes sterkeste argument for å få tillatelse til planting av nettopp lutz, i stedet for vanlig gran.

Fylkesmannens miljøvernavdeling er slett ikke enig. -Vårt avslag av var begrunnet med at utplantingsområdet inngår i en lokalitet av den viktige naturtypen beiteskog. Utplantingen vil gjøre en del av beiteskogen om til plantefelt og øke risikoen for spredning av lutzgran inn i tilstøtende deler av beiteskogen, mener Fylkesmannen.

Inger Grete Hansen godtar ikke avslaget og har nå anket på avslaget. Dermed er saken sendt til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. -Klager viser til de pågående klimaendringene og mener at Fylkesmannen skulle ha lagt større vekt på lutzgranas evne til å ta opp CO2. Det er riktig at vi i vedtaket ikke har gått inn på i hvilken grad utplantingen kan bidra til å begrense global oppvarming. I forskrift om utsetting av utenlandske treslag fremgår det at det ikke kan gis tillatelse, hvis det er grunn til å anta at utsettingen vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold. Etter Fylkesmannens syn taler denne bestemmelsen for at det ikke gis tillatelse, uavhengig av tiltakets eventuelle innvirkning på klimaet, svarer fylkesmann Hill-Marta Solberg og fylkesmiljøvernsjef Roar Høgsæt.

For ikke lenge siden fikk Magnar Svandal lov å sette ut 1.500 lutzgran i Andøy. Jan Holst-Løkås i Vestvågøy fikk også tillatelse, da for å plante ut 2.500 lutzgran. Kai-Anders Andreassen i Bø fikk i vinter godkjennelse for å sette ut 3.500 lutzgran, mens sambygdingen Nils Erik Klaussen fikk tillatelse for 1.000 stykk av samme. Når Inger Grete Hansen søker, så blir det altså avslag med begrunnelse i både spredningsfare og vern av «beiteskogen». Nå havner saken i Oslo der Miljødirektoratet skal avgjøre søknaden.

Natur- og miljøvernorganisasjonen WWF deltok i fjor i Vesterålen på et møte for å kartlegge den noe mindre kjente delen av «pøbelgranene». Lutz er en krysning av stikagran og hvitgran, som begge er omtalt som høyrisikoplanter i Miljødirektoratets svarteliste over uønskede arter i Norge, men det er fortsatt tillatt å plante den. -Det er et problem at det fortsatt gis tillatelse. Både myndighetene og fylkesmennene må ta i bruk den nyeste kunnskapen om spredningsevnen og påvirkningen grantypen har på naturen når de skal ta stilling til søknader, lyder oppfordringen fra Sverre Lundemo i WWF.

Begrepet «pøbelgran» kommer fra Knut Fægri (1909-2001) som konsekvent omtalte gran på Vestlandet på denne måten. Fægri var en av de største botanikere og biologer Norge har hatt, og en av verdensautoritetene på områdene pollineringsøkologi og spredningsøkologi.