Urgammel vesteråling

Fiskeøglen «Nui» er 144 millioner år gammel og litt vesteråling. Hun er oppkalt etter Natur og Ungdoms leder, Ingrid. Fossilen ble nylig funnet på Svalbard, så «Nui» kan godt ha svømt omkring på Vesterålsbankene.

Ingrid Skjoldvær fra Sortland er leder i Natur og Ungdom. Fiskeøglen «Nui» var 4 meter lang og er nå oppkalt etter hennes organisasjon. Forskerne mener den kanskje så slik ut som illustrert på bildet (fotomontasje Vny).

-Vi er begeistret og beæret over å få en helt nyoppdaget fiskeøgleart oppkalt etter oss. Det er en helt fantastisk 50-årsgave til den utrettelige miljøforkjemperen som Natur og Ungdom er og en stor anerkjennelse, sier leder i Natur og Ungdom Ingrid Skjoldvær.

«Nui» heter egentlig «Keilhauia Nui». Slektsnavnet Keilhauia er gitt etter Baltazar Mathias Keilhau (1797– 1858), den første norske geologen som gjorde feltarbeid i Arktis. Artsnavnet nui er oppkalt etter miljøvernorganisasjonen Natur og Ungdom, som feirer 50 år i 2017.

Fiskeøglen er blitt grav fram på Svalbard av norske forskere i et felt der man har funnet en mengde fossiler. Forskerne fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, begynte arbeidet ved Janusfjellet i 2004 og har kommet over flere oppsiktsvekkende funn.  Fjellsiden der den nye arten ble funnet var tidligere dekket av hav. Fiskeøgla har på et tidspunkt dødd og falt ned på havbunnen, som seinere har blitt løftet opp.

-I femti år har Natur og Ungdom jobbet for å ta vare på det sårbare miljøet i Arktis. Presset på nordområdene blir stadig større. Vi lover å kjempe for å ta vare på miljøet i Arktis i de neste 50 årene, sier Ingrid Skjoldvær leder i Natur og Ungdom.

Den nyoppdagede fiskeøgla har fått navnet Keilhauia Nui og var et havlevende rovdyr på omtrent 4 meter. Den er fra den aller tidligste delen av tidsperioden kritt  og er dermed ca. 144 millioner år gammel. Hun er dermed den første marine øgla beskrevet fra denne tidsperioden på Svalbard. Nesten hele skjelettet er bevart slik det var da dyret levde, med unntak av størstedelen av hodet. Internasjonalt er fiskeøgler fra denne tiden svært dårlig kjent.

Artikkelen som er publisert i tidsskriftet «Plos one» fokuserer på evolusjon av hofta hos fiskeøgler, og sammenlikner dette med utviklingen hos hvaler. Keilhauia nui har den mest komplette fiskeøglehofta fra tidsperioden kritt kjent i verden. Doktorgradsstipendiat Lene Liebe Delsett ved Naturhistorisk museum på Universitetet i Oslo har vært hovedskribent av den vitenskapelige artikkelen som nå er kommet ut.

I perioden 2004-2012 gravde forskningsgruppa Spitsbergen Mesozoic Research Group ut rester etter 30 svaneøgler og 30 fiskeøgler i området rundt Janusfjellet nord for Longyearbyen, fra tidsperioden sein jura til tidlig kritt (±150 millioner år siden). I den nye artikkelen omtales tre andre fiskeøgleskjeletter i tillegg til Keilhauia nui, som også er den fjerde nye fiskeøglearten som forskergruppen beskriver fra Svalbard.