Tre og en halv rein
Planene om å legge den nye havna i Sortland til Kringelen, møter motbør. Hensynet til reindrifta trekkes fram som et viktig hinder. Av administrasjonen i Sortland. Og av Bladet Vesterålen på lederplass den 13. oktober.
Administrasjonens syn er kommet til uttrykk i et notat fra kommunens saksbehandler Rune Stigen Kvannli av 2. september 2022.
Debattinnlegg fra Oddmund Enoksen (illustrasjonfoto).
Her vises det til at Kommunaldepartementet ga Sametinget medhold i forbindelse med behandlinga av kommunens arealplan. Det er samme sted skrevet at grunneierne på Kringelen og Strand tapte rettssaka om beiterett «både i tingretten og lagmannsretten.»
Det korrekte er at grunneierne fikk medhold av tingretten. Etter ei hovedforhandling hvor retten gjennomførte befaring av områdene både på Strand og Kringelen.
Etter anke fra reinbeitedistriktet kom lagmannsretten til motsatt resultat. Etter ei ankeforhandling hvor retten nekta å gjennomføre befaring av tvisteområdet.
Kommunens saksbehandler og Bladet Vesterålen legger tilsynelatende til grunn at det er nok å konstatere at Kringelen er definert som reinbeiteområde. Så er langtfra tilfelle. Det må også gjøres ei vurdering av hvilken betydning det aktuelle området har som reinbeite.
21 rein i Finnmark
Forut for utbygginga av Alta vasskraftverk ble det gjennomført ei utredning om konsekvensene for reindrifta. Et tremannsutvalg under ledelse av Loyd Villmo, statskonsulent for reindrift, konkluderte med at neddemminga av Virdnejavri ville medføre en reduksjon i beiteforholdene tilsvarende til sammen 105 dager for 21 rein.
En beitereduksjon for 21 rein ble ansett å være så bagatellmessig at det ikke fikk noen betydning for gjennomføring av utbygginga.
Reinbeite på Kringelen
Forut for lagmannsrettens behandling av ankesaka om rett til reinbeite på Strand og Kringelen i 2021 gjennomførte Kåre Rapp, forsker med lang erfaring i beitekartlegging, registrering av grunnlaget for reinbeite på Strand og Kringelen.
I en rapport av 9. juni 2021 konkluderte Rapp med at Kringelen ikke var aktuelt område for sommerbeite. Som vinterbeite kunne Kringelen gi grunnlag for beite for 3-4 rein.
Dette er beskrevet nærmere i følgende avsnitt av rapporten:
«Ser en på området Kringelen er heller ikke det noe aktuelt sommerbeite, av nevnte grunner som for Strand. Men heller ikke her gir stedets plantearter noe grunnlag for normalt vinterbeite. Den viktigste årsaken til det er at den mest ettertraktede plantearten for vinterbeite, reinlav (kvitcrull) bare finnes sporadist (ca 1 % i bestandet). Og en annen ettertraktet art som delvis nyttes vinterstid, stivstarr (Carex biggelovi) er ikke observert i Kringelen.
Dette viser at, til tross for at Kringelen skulle kunne være et aktuelt vinterbeite ut fra åpenhet som gir uproblematiske snøforhold, så er området nærmest uegnet til vinterbeite.
De plantene som, i tillegg til reinlav kan betraktes som mulige vinterbeite arter i Kringelen er duskmyrull, dvergbjørk og vier. Men rotorganer av duskmyrull blir nærmest umulig å grave opp på Kringelen fordi de fryser fast i telen vinterstid, og knopper av dvergbjørk og vier utgjør bare en brøkdel av næringskravet til rein for å kunne overleve vinterstid.
Konklusjonen blir derfor at heller ikke Kringelen har noe vinterbeite av betydning for reindrift, og området kan i beste fall ha noe realistisk beiteverdi seint på høsten – før frosten legger lokk på rotorganene av duskmyrull.
Normalt regner en med at et voksent reinsdyr har et behov for ca 200 daa vinterbeite dersom plante-bestanden er tilfredsstillende og snømengdene er overkommelige.
For Kringelen vill rein på vinterbeite kreve mellom 400 og 500 daa pr dyr grunnet de spesielt dårlige forholdene.
Med andre ord utgjør verdien av vinterbeite på Kringelen nok til bare 3 – 4 voksne reinsdyr. Og da vet en at reinen vinterstid faktisk lever på negativ næringsbalanse.»
Vurdering
Når tap av reinbeite for 21 rein i Finnmark ikke ble tillagt vekt i forbindelse med Alta-utbygginga, er det rimelig klart at et reinbeiteområde på Kringelen for tre og en halv rein, ikke er tilstrekkelig til å kunne stanse planene om å bygge ei ny havn for Sortland på Kringelen.
Realisering av ei ny havn for Sortland har ei stor samfunnsøkonomisk betydning. Det samme kan knapt sies om et reinbeite for tre og en halv rein.
Reinbeitedistriktet hadde i 2020 et reintall på 1.423. Slaktekvantumet utgjorde samme år 6.119 kg. Produksjonen per livrein var 3,3 kg.
Med et reinbeitegrunnlag på Kringelen for tre og en halv rein, vil samla produksjon for samme område utgjøre 11,55 kg reinkjøtt.
Reinbeitedistriktet tilhører Troms reinbeiteområde. I 2020 var kiloprisen for reinkjøtt for Troms kr. 100,56. Følgelig var kjøttverdien av 11,55 kg litt overkant av en tusenlapp.
Skremmes reinen bort?
Jeg har så langt lagt til grunn at det ikke vil være mulig å bruke Kringelen til reinbeite etter ei havneutbygging. Men de få reinene som år om anna blir kjørt til Kringelen og sluppet laus på myrene der, vil neppe la seg skremme bort av havneetableringa.
Det har gjennom mange år vært aktivitet i masseuttaket på Kringelen. Det er ingen opplysninger om at dette har skremt bort reinen.
Det påståtte reinbeiteområdet deles av en rimelig sterkt trafikkert fylkesveg. Heller ikke det har skremt reinen bort.
Reinen har også blitt godt vant med folk ettersyn den må fóres. Siste vinter endatil midt i ei skiløype.
Havn på Kringelen
Det er på denne bakgrunn ingen grunn til å la hensynet til reindrift få bestemmende innflytelse på plasseringa av den nye havna.
Oddmund Enoksen