Sikrere tunneler
Nye tunneler planlegges over hele landet, og her har man klar fokus på sikkerhet. Undersjøiske tunneler er ikke farlige, slik enkelte hevder, og nå skal det være to løp med rømningsveier.
Claus K. Larsen i Statens vegvesen forklarer at norske tunneler blir stadig tryggere (foto: Hild Thale Hoen, Statens vegvesen).
Sikkerhet er førsteprioritet når Vegvesenet planlegger nye tunneler, enten de er på land eller under vann. Norske tunneler på riks- og fylkesvegnettet dekker sammenlagt ca. 1.300 km riks- og fylkesvei.
– Påstander om at undersjøiske tunneler er farlige bygger på feil premisser, og er ofte basert på de tunnelene som er bygd tidligere. Den undersjøiske tunnelen som planlegges under Romsdalsfjorden kommer til å ha to løp, og en maksimal stigning på fem prosent. Mange ser også for seg en bratt veg ned fra Ørskogfjellet mot tunnelstart fra Vik.
Det er ikke riktig. Denne tunnelen på cirka 5,9 kilometer har kun tre prosent helning. Dette betyr at man ikke trenger å bremse kontinuerlig, sier Claus K. Larsen, avdelingsdirektør i Vegdirektoratet.
– Når vi planlegger nye tunneler med lengde over 500 meter følger vi tunnelsikkerhetsforskriftene, hhv. fra 2007 for riksvegtunneler og 2014 for fylkesvegtunneler. Der stilles det krav til en rekke sider ved tunnel for å sikre et akseptabelt sikkerhetsnivå, understreker Larsen.
Larsen påpeker noen av de viktigste sikkerhetskravene til undersjøiske tunneler: To-løpstunneler er foretrukket, med rømningsvei for hver 250 m mellom løpene og maksimum 5 prosent stigningsgrad. Ventilasjon som kan styres slik at man kan lede røyken ut av tunnelen pluss videokameraer med hendelsesdeteksjon.
Sikkerhetsmessig er det viktig å presisere at man ikke kan sammenligne dagens to-løps undersjøiske tunneler med rømningsvei for hver 250 m med ett-løps tunneler som ble bygd for 20 – 30 år siden og som ikke var omfattet av de samme sikkerhetskravene som vi har i dag. Det blir direkte feil.
– De undersjøiske tunnelene vil være to-løpstunneler med rømningsveier mellom de to løpene for hver 250 meter. Det er trygt både for de som skal bygge tunnelen, men også for trafikantene som skal kjøre i tunnelen. Vegtrafikksentralen kommer til å overvåke tunnelen døgnet rundt, og kan styre ventilasjonen i tunnelen og informere trafikantene gjennom lyssignaler og innsnakk gjennom høyttalersystemer i tunnelen og/eller bilradio om en ulykke skjer, forklarer Larsen.
Han utdyper at mye av bekymringen, blant annet fra lastebilsjåfører, har vært varmegang i bremser og motor som kan føre til brann.
I tillegg har Vegvesenet satt i gang et nasjonalt tunnelutbedringsprosjekt, vi skal utbedre over 200 tunneler fram mot 2023 slik at de blir enda tryggere. Vi blir stadig bedre på tunnelsikkerhet i Norge, noe alle de nye tunnelene våre bærer tydelig preg av, fastslår Larsen.