Øksnes til Robek

Pengene renner fortere ut enn inn i kommunekassen på Myre. Dermed vil trolig Øksnes kommune havne på «Robek-listen» fra neste år, der man mister noe av det lokale selvstyret.

Kommunekassen i Øksnes rådhus klarer ikke å holde balanse mellom inntekter og utgifter. Da griper Kommunaldepartementet inn, for å styre kommunen (arkivfoto).

-Til tross for en plikt om å legge frem en økonomiplan i balanse, har rådmannen ikke maktet dette. Planen har underskudd i de tre siste årene, og vil dersom den blir vedtatt slik innebære at kommunen kommer på Robek-lista. Dette viser imidlertid den vanskelige økonomiske situasjonen kommunen er i til fulle.

Slik oppsummerer rådmann Elise Gustavsen status for lokalpolitikerne, som møtes i dag for å drøfte økonomien. Hun påpeker at justeringen av skolestrukturen, med nedlegging av Sommarøy skole, ikke har gitt nødvendig innsparinger. Underskuddet for kommunens drift vil øke i årene fremover, og det betyr at man vil havne på den omtalte Robek-listen.

ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Kommuner og fylker i ROBEK må ha godkjenning fra Kommunaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Alle budsjettvedtakene skal også kontrolleres av departementet.

Når en kommune havner på denne listen er det et tydelig tegn på at politikerne har «tatt seg vann over hodet», og brukt mer penger enn det er i kommunekassen. Akkurat nå er det 9 kommuner i Nordland som er på denne listen, med Brønnøy, Meløy, Saltdal, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Flakstad og Moskenes. Nordland er verstingfylket, med 9 av de totalt 28 Robek-kommunene i landet nå.

-Årets rullering av økonomiplanen har vist seg å være vanskelig, skriver rådmann Elise Gustavsen i sin utredning til politikerne. Administrasjonen startet arbeidet våren 2017 ved å fremskrive inneværende års budsjett for en ny periode. De økonomiske utfordringene viste seg å være store.

Kommunestyret fikk i juni forelagt en sak om status i planarbeidet per utgangen av mai. Selv med forslag til kutt i tjenestetilbudet som vil merkes, klarte ikke rådmannen å komme lenger ned enn et negativt avvik på ca. 3,3 mill. kr i 2018.

Parallelt med denne saken ble sak om innføring av eiendomsskatt forelagt kommunestyret. Konklusjonen etter kommunestyremøtet var nei til eiendomsskatt, men at det ble gitt klarsignal til at administrasjonen kunne utrede skolestruktur, med tanke på økonomiske besparelser.

Den økonomiske situasjonen er alvorlig, og det medfører at administrasjonen må foreslå reduksjon i blant annet tjenestetilbud og vedlikehold. Flere stillinger settes i vakanse i 2018, og oppgaver som ikke er lovpålagte må igjen vurderes opp mot det som er lovbestemt.

Flere av disse sparetiltakene vurderes som kortsiktige og foreslås bare for første år av økonomiplanperioden, men vi ser ingen annen mulighet enn å ”holde pusten” et år for at nødvendig omstilling skal kunne skje i 2018. Det er de langsiktige sparetiltakene i drift som kan gjøre forholdet mellom inntekt og utgift mer bærekraftig, men det krever politiske vedtak og omstilling i organisasjonen.