Øket hjelp til psykisk helse
– Vi må ta bedre vare på mennesker med psykiske helse- og rusutfordringer. Den senere tids utvikling viser at tiltakene ikke har vært tilstrekkelige, mener Venstres Jørn Martinussen.
Jørn Martinussen er førstekandidat for Sortland Venstre (foto: Gro Lagesen).
Dette er er debattinnlegg fra Sortland Venstre, ved Jørn Martinussen:
Grunnen for at det i sin tid ble tatt til orde for en samhandlingsreform, skyldtes kunnskap om at manglende samhandling var den viktigste årsaken til at bl.a. mennesker med psykiske lidelser og rusrelaterte utfordringer ble tapere i helse-Norge.
En av årsakene var at få system var innrettet mot helheten når det gjaldt pasientenes behov for koordinering av helsetjenester.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester erstattet kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven i 2012.
Det skulle bidra til et bedre grunnlag for samhandling mellom tjenestene.
Sortland kommune har en stor utfordring med barn/ungdom og unge voksne som ruser seg, og som sliter med psykisk helse.
Allerede i 2018 hadde Fylkesmannen tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse i Sortland kommune.
Det ble under tilsynet avdekket et lovbrudd. Sortland kommune hadde ikke gjennom systematisk styring og kontroll sikret at ROP brukere fikk samordnede og koordinerte tjenester.
Det ble etter tilsynet satt i verk tiltak som for få år siden ble vurdert som tilstrekkelige.
Den senere tids utvikling viser på ingen som helst måte at tiltakene kan ha vært tilstrekkelige.
Det må derfor ses nærmere på de tiltakene som ble iverksatt.
Det bør gjøres samarbeid mellom skole, fastlege, helsestasjon, barnevern, psykiatri og ruskonsulent mfl.
Disse bør også ta et ansvar for en videre oppfølging av utsatte grupper. Sortland Venstre vil ha en sterkere innsats for denne gruppen.
Ingen tar et hovedansvar for å støtte unge som ønsker å komme seg ut av rusen og bygge sitt liv opp igjen.
Mange av dem sliter også med sin fysiske helse som en følge av sin ROP lidelse.
De uttrykker at de ikke blir tatt på alvor, og derfor ser de ingen vits i å be om hjelp.
De føler sterkt på at livets utfordringer tidvis er så store at det ikke finnes håp.
Denne gruppen opplever ofte å bli en kasteball mellom forskjellige instanser, der ingen tar ansvar for koordineringen som må til.
Man opplever at noe skal skole ta seg av, så er det kanskje barnevernet, NAV, rus – og psykiatritjenesten, SLT-koordinator eller andre.
Og mens dette pågår mister den som har spurt om hjelp, eller som blitt fanget opp på en eller annen måte, ofte motivasjonen for å komme seg ut av problemene.
Helst skulle det vært en ansvarlig for all koordinering som skal til for de som sliter med psykiske problemer og/eller har rus utfordringer.
Vi bør gjøre det til en rettighet for den enkelte at den første instansen de henvender seg til, det være seg skole, fastlege, Nav, rus og psykiatritjenesten, SLT-koordinator, barnevernet, helsesykepleier eller andre, får ansvaret for at den som tar kontakt får hjelp og ett menneske å forholde seg til.
Vi må i mye større grad ta i bruk et verktøy som allerede ligger der: Individuell plan (IP) som nettopp er ment å koordinere tjenester på tvers av sektorer.
Regjeringen har varslet en overgang fra øremerkende tilskudd i rus og psykiatrifeltet – til søknadsbaserte ordninger.
Dette fordrer at Sortland kommune snarest mulig må lage gode prosjekt for samhandling og tilbud.
Vi må styrke samhandlingen rundt de som har sammensatte psykiske helse eller rusutfordringer.
De er en spesielt sårbar gruppe for manglende samhandling og koordinering.
Vi må ta bedre vare på pårørende til mennesker med psykiske helse- og rusutfordring.
De må involveres, få mulighet til å medvirke samt tas inn i all planlegging og prosesser i forhold til systemet som skal ivareta mennesker med disse helseutfordringene.
Sortland Venstre mener det er på tide at fritidsklubber også bemannes med trygge voksne med utdanning innenfor feltet.
De må ha tid til å prate med de unge, og ta kontakt med foreldre dersom noe skjer.
Vi trenger fritidsklubber med utekontakter som kan oppsøke de barna som ferdes i gatene på kveldene.
Utekontaktene kan fungere som brobyggere mellom de unge og hjelpeapparat (nav, barnevern, politi, skole osv. …).
Det kan også være formålstjenlig å la også ruskonsulenten være tilknyttet fritidsklubber.