Nytt gammelt navn
Uten reell debatt vedtok kommunestyret i Sortland å ta i bruk en samisk navnevariant. «Suorta» er imidlertid kanskje like mye gammelnorsk som samisk. Navnet vil uansett nå bli tatt i bruk på vegskilt og annet.
«Suortta suohkan» vil det stå på de nye vegskiltene ved innkjøringen til Sortland, når det nye samiske parallellnavnet er blitt godkjent og formelt kan tas i bruk (fotomontasje). Dobbel T kommer av grammatisk bøyning av navnet i kombinasjon med ordet kommune på samisk.
Høyres Roar Wessel Olsen holdt et engasjert innlegg i Sortland kommunestyre og påpekte flere forhold som talte for å vedta en samisk variant for Sortland kommune. Han fikk med seg flere av sine partifeller, men 4 stemte likevel til slutt imot. Også to fra Fremskrittspartiet ville ikke støtte det nye navnet.
Resten av Sortland kommunestyre stemte for å ta i bruk «Suortta suohkan» som offisielt parallellnavn til «Sortland kommune». I tillegg til Wessel Olsen hadde også Kamilla Ravn Fossem (Rødt) et engasjert innlegg, der hun også fikk vist at hun behersker en del samiske uttrykk.
Fra FrPs Asbjørn Tingvoll kom det litt beskjedne protester mot det nye navnet. Dette gikk mest på prioriteringen i Sortland kommune, der Tingvoll mente nye gatenavn og vegskilt først burde komme på plass i Eidsfjorden, før man spanderte nye skilt for kommunenavnet. Han fikk ikke noen verbal støtte fra talerstolen og debatten om samisk kommunenavn uteble derfor helt.
En smule diskusjon om kostnader for nye skilt, ble raskt avsluttet da rådmann Randi Gregersen påpekte at dette neppe blir store beløp. Hun antydet 25-30.000 kr for Sortland kommune, mens Nordland fylke eller Statens Vegvesen må betale de nye vegskiltene.
Vesterålnytt har tidligere forsøkt å finne ut hva som er riktig samisk navn på Sortland, ettersom det er lansert flere varianter. Soarta, Suorta og Suortta har alle vært drøftet, mens man nå altså har landet på sistnevnte, uten klar begrunnelse for å forkaste de to andre variantene. Nå er imidlertid vedtaket fattet og blir sendt over til endelig godkjennelse etter navneloven, før navnet kan tas i bruk og trykkes på nye vegskilt.
Et spørsmål som likevel kan stilles, er om dette virkelig er et samisk navn, eller om det opprinnelig er et gammelnorsk navn. Fra bevarte norske dokument kjenner vi presten Ogmund Olavsson i Trondheim, som 18. februar 1381 skriver et testamente. Der forteller han at kirkene i Hadsel, Bø, Øksnes og Sortland skal få noen gaver. Hans skrivemåte på dokumentet er «Suortulandz kirkiu». Erkebiskop Eskil skriver noen år senere (i 1408) et dokument på latin og forteller om gården «Suortaland» og kirken der.
Dette er bevarte dokument som finnes i Københavns kongelige museum, og viser at kirkens folk brukte Suortaland allerede på 1300-tallet, altså for mer enn 600 år siden. På den tiden ble bokstavene u og v ofte brukt litt vilkårlig, slik at det gjerne kunne bli uttalt som Svortaland.
Om noen av Sortlands innbyggere misliker at kommunen nå har fått et samisk parallellnavn, så kan man dermed trøste seg med at dette kanskje egentlig er et gammelnorsk navn, som samisktalende senere har fortsatt å bruke.