Mye tull med nissetall

Et humoristisk innlegg fra Arne Emil Iversen om driften i Sortland kommune, får ordføreren til å reagere. -Dette er langt på viddene økonomisk sett, sier Tove Mette Bjørkmo og anbefaler å la nissene hvile et års tid.

Ordfører Tove Mette Bjørkmo mener Sortland kommune driftes bra, og er mest bekymret for kutt som kommer fra sentralt hold og påvirker distriktene ekstra hardt.

-Arne Emil Iversen sitt innlegg bærer i beste fall preg av uvitenhet og mangel på kunnskap om hvordan økonomien i en kommune styres. Når Iversen greier å påstå at man kan ansette tre sykepleiere for det beløpet som en privat aktør vil forskuttere i gatelys, ja da er man langt på viddene i økonomisk styring, påpeker ordfører Bjørkmo i sitt tilsvar etter Iversens «nisse-fortelling».

-Det er heller ikke riktig at vi har brukt 1 million på å kvitte oss med rådmannen. Jeg vil for det første minne om at det var et enstemmig kommunestyre som vedtok å ikke fornye åremålet med daværende rådmann, og kommunestyret vedtok samtidig å konstituere økonomisjefen i rådmannsstillingen. Uten at det ble leid inn ekstra ressurser. Forrige rådmann hadde sin lønn til hans avtale utløp. Det er slik det fungerer i det norske arbeidsliv. Det tror jeg for øvrig at Arne Emil Iversen er godt kjent med.

Det stemmer heller ikke at det er brukt 600 000 til å «kvitte seg» med havnesjefen. Det er enkle og feile regnestykker som Arne Emil Iversen bruker for å gi et helt feil bilde til Sortlands innbyggere. Det er brukt om lag 250 000 i advokatutgifter. Dette er offentlig kjent, og det er beklagelig at Iversen ikke bruker de offisielle tallene istedenfor egenprodusert tallmateriale.  Arne Emil Iversen unnlater å si at det enda ikke er foretatt ny ansettelse av havnesjef. Så regnestykket her er ganske annerledes enn det som Iversen presenterer. At det betales lønn ut oppsigelsestid er helt i tråd med de rettigheter arbeidstakere har.

Det er fint at noen tilbyr seg å forskuttere gatelys, men er det riktig? Hva med de som ikke kan gjøre det? Skal disse forbli uten gatelys? Når skal de prioriteres? Forskuttering er jo kun et lån som må betales tilbake. Vi sier nei til det, fordi vi vil ha styring med egen økonomi.

Jeg tror det blir et godt år i 2017 for Sortland med mer penger til gatelys og mer penger til veier. Vi har også prioritert kvalitetstiltak i skolen og vi fortsetter satsing på god eldreomsorg i kommunen.

Jeg er mer bekymret for den regjeringen som styrer landet som har som mål å rasere distriktene, ta ned kommuneøkonomien slik at vi ikke kan levere gode tjenester til innbyggerne og som vil legge ned hele Nord-Norge.  La oss håpe at vi slipper å bruke denne våren til å kjempe mot nedleggelser av skattekontor, mattilsyn, lensmannskontor og forsvar. Vi trenger ei ny regjering som vil kommunene vel og som mener at det viktigste vi gjør er å tilby gode offentlige tjenester til befolkningen.

Jeg tror det er tid for å bruke energien vår til det beste for innbyggerne og at nissene får fred til neste jul. Godt nytt år ønskes til alle Sortlands innbyggere, skriver ordfører Tove Mette Bjørkmo i sitt «nisse-svar».

Her er det opprinnelige innlegget til Arne Emil Iversen, som tidligere har vært på trykk i Bladet Vesterålen:

Som vi alle vet er det rødnissene som styrer i Blåbyen nå. Nissemor har tre nisser med seg i regjeringa si. En av dem har den store kloke boken med alle lovene i. Den leser han mye i, og han er flink til å skrive, vet hva som er rett og galt, men vet ikke alltid hva folk i Blåbyen ønsker seg.

Gammelnissen, den som er mest rød av alle, er blitt pensjonist, men styrer likevel hardt i kulissene sammen med nissemor. De to er ikke alltid enige. Får han det ikke som han vil, går gammelnissen til blånissene og prøver å bli enig med dem. Han får som oftest viljen sin, for han er en dyktig og lur gammelnisse.

Den fjerde rødnissen kommer opprinnelig fra en gård, der nissene som oftest holder til. Dessverre har han rotet seg inn til Blåbyen. Nissemor har plassert han i Havna, men der krangler han ofte med de han skal samarbeide med. Det har blitt kostbart for oss som bor i Blåbyen, men nissemor har tilgitt gutten sin og lar ham leke videre nede i fjæra.

Vi som bor i Blåbyen vil gjerne ha det godt. Vi ønsker oss gode skoler, god omsorg og lys i gatelysene våre.

Hva har så rødnissene gjort med pengene våre for at vi skal kose oss i Blåbyen:

1. De har brukt nærmere en million kroner, på å kvitte seg med den forrige rådmannen.

2. De har brukt ca. 600.000 kr på å kvitte seg med havnesjefen.

3. De har brukt 20.000 kr på en betalt en annonse hvor alle AP-ordførerene i Vesterålen og Lødingen fikk markere seg. Underlig at ikke de to dyktige ordførerne i Andøy og Bø var med på opplegget.

4. Rødnissene har takket nei til at en av innbyggerne i Blåbyen fikk forskuttere gatelys i sentrum slik at vi alle kunne ferdes tryggere her.

5. Videre krangler de med bedriftene sør for sentrum om hvem som skal betale for nye avkjøringer. Denne kranglingen koster også mange penger, trolig flere hundre tusen i advokat og konsulenthonorarer.

Når nissemor sier at rødnissene har politisk styring, så tror jeg henne, men hun og de andre rødnissene styrer i feil retning.

Hvis ei lyspære til gatelysene koster 2000 kroner, kunne vi fått ca 1000 nye pærer for de ca. 2 millionene jeg har påpekt her.

Eller, vi kunne fått tre sykepleierstillinger. Dette er noe vi i Blåbyen bør tenke over. Er det slik vi vil ha det?

Jeg blir ikke overrasket om nissen med den store kloke boken er uenig med meg i mine vurderinger, men pengene er i alle fall brukt. Hvis rødnissene er uenige i mine økonomiske beregninger, regner jeg med at jeg får en detaljert oversikt i et svar hva de rette tallene eventuelt er.

Jeg ønsker oss alle et riktig godt nyttår i Blåbyen, både rødnissene, blånissene og oss innbyggere som lever i nisseland.