Krisen over for LNS
Leonhard Nilsen & Sønner AS hadde i fjor over en milliard i omsetning. Resultatet ble positivt, med 30 millioner i overskudd. Det er jo vesentlig bedre enn kriseåret før, da underskuddet ble på 200 millioner.
Frode Nilsen er direktør i Leonhard Nilsen & Sønner AS og ser nå ut til å ha ledet konsernet gjennom krisen fra 2015. Likevel er det mange utfordringer som venter også i 2017 (foto: LNS/montasje).
LNS-konsernet har satset tungt på rubingruven på Grønland og investert flere hundre millioner her. Gruvedriften er kommet i gang og man har funnet en del edelstener allerede. Resultatet av dette vet man imidlertid ikke ennå. For å sikre fremtiden for entreprenøren «Leonhard Nilsen», som bygger veger og tunneler i Norge, er Grønlands-rubinene nå flyttet over til søsterselskapet Rana Gruber AS.
Oppsiden i prosjektet er dermed fortsatt hos morselskapet LNS Eiendom AS, men entreprenøren Leonhard Nilsen AS har redusert sin risiko. Gunnar Moe er ansatt som direktør for LNS sin gruvedivisjon, som nå omfatter Rana Gruber AS, Skaland Graphite AS og Greenland Ruby.
Krisen i 2015 rammet LNS-konsernet hardt og endte altså med et underskudd på 200 millioner kroner. I mars 2016 inngikk man avtale med hovedbanken om en «pakkeløsning» som skulle bringe konsernet ut av krisen. Denne avtalen betyr flere grep som får stor betydning for LNS. Blant annet har man nå solgt virksomheten på Island, og salget av LNS Saga AS påførte LNS-konsernet et regnskapsmessig tap på 11 millioner i fjor. Dette fremgår av årsberetningen.
I løpet av sommeren 2017 skal avtalen med banken sluttføres, og fremtiden for LNS-gruppen skal dermed være sikret. Resultatet for fjoråret var altså positivt, der entreprenørselskapet leverte et overskudd på 30 millioner, av en samlet omsetning på 1. 058 millioner (altså litt over en milliard). Aksjonærene får ikke en krone i utbytte, ettersom hele overskuddet nå blir værende i selskapet, for å styrke egenkapitalen.
Litt av årsaken til det gode resultatet for Leonhard Nilsen & Sønner AS var ekstra penger fra Svalbard. Datterselskapet LNS Spitsbergen AS hadde et meget godt år i 2016 og kunne dermed betale ut 20 millioner i utbytte.
LNS venter også spent på resultatet av en konflikt man har hatt gående etter utbyggingen av Røssåga kraftverk. Her står striden om ca 100 millioner som Statkraft ikke vil dekke. Saken skal nå avgjøres i løpet av sommeren, gjennom en voldgiftsrett. Om LNS vinner frem med sitt syn, kan det betyr mange millioner inn på konto. Taper man, kan det motsatte skje og LNS må ut med noen millioner for å dekke krav fra en leverandør.
Likviditeten hos Leonhard Nilsen & Sønner AS er fortsatt stram. Avtalen med banken sier at selskapet må selge en del eiendeler, og både bemanning og kostnadsnivå er under press. Ved årsskiftet var det ansatt 414 personer i entreprenørdriften for Leonhard Nilsen. Av dette var 35 kvinner. Størstedelen av driften gjelder veg- og tunnelbygging for offentlige byggherrer, samt noe gruvedrift og vannkraftutbygging.
Konkurransen om oppdragene er hard, skriver direktør Frode Nilsen i sin årsberetning fra styret. Det er særlig utenlandske selskap som presser prisene i Norge, og Nilsen mener det ofte legge ensidig vekt på pris, når anbudene vurderes. Han håper at norske myndigheter vil ta en kursendring og se mer på andre kriterier når oppdragene skal fordeles.
LNS er en stor bedrift i lokal sammenheng, men ser likevel at en del anbud blir for store og komplekse til at man våger å gi inn pris. Frode Nilsen var nylig ute i media og påpekte av den nye Hålogalands-vegen må deles opp, slik at lokale entreprenører kan få delta. Et stort prosjekt til flere milliarder blir for mye, selv for LNS-gruppen.
