Klippfisk er påskemat

Norsk klippfisk er svært viktig påskemat for millioner av mennesker i sydligere land. Det har røtter i strenge katolske regler fra riktig gamle dager pluss innsats fra den norske fiskerinæringen.

– Jøss, er det sånn hodet ser ut? sier brasilianere til Jessica Haugens klippfisk-videoer på Youtube (foto: Sjømatrådet/Peder Otto Dybvik).

Gamle vaner er som kjent ofte vonde å vende, så som tradisjoner knyttet til religiøse høytider.

Middelalderkirken hadde for eksempel fastedager hvor seksuelt samvær, kjøttspising og varm mat var forbudt.

Fisk derimot kommer fra havet, og ble betraktet som «kald». Dermed ble fisken akseptert.

I riktig gamle dager var det dårlig med kjøleskap og frysebokser.

Da var det salting og tørking av fisken, ofte torsk, som gjaldt.

Tradisjonen med saltet tørket fisk til høytider som påsken har vart i over tusen år.

Den står fortsatt sterkt i mange katolske land, og fisken som spises bør helst være norsk. Det er ingen tilfeldighet.

Klippfisknæringen jobber kontinuerlig med å sørge for at den norske fisken er av beste kvalitet.

Og nå som påsken nærmer seg, er tiden inne for Sjømatrådets klippfisk-kampanjer.

Kampanjene skal bidra til å sørge for at folk i sydligere land fortsatt velger klippfisk fra Norge når det er tid for familiekos og påskesnadder.

Brasilianske Jessica Haugen er én av flere influensere som promoterer norsk klippfisk i Sjømatrådets påskekampanjer.

På sosiale medier inspirerer hun sine landsmenn med historier og oppskrifter fra klippfiskens hjemland.

Videoene hun legger ut på Youtube- kanalen «Vida na Noruega», har opp mot 600.000 visninger.

-Responsen er kjempegod, og folk er nysgjerrige på alt fra hvor klippfisken kommer fra, hva slags fisk det er, hvordan hodet ser ut og hvordan den produseres, forteller Jessica.

For en brasilianer er «bacalhau», eller klippfisk, familiekos, venner, feiringer, høytider og gode minner.

Bacallhau er like viktig til påskemåltidet som lammestek er det for nordmenn.

Men oppskriften er stort sett den samme uansett høytid: ovnsbakt klippfisk med poteter, hvitløk, olivenolje og noen ganger tomater.

-Det er nok derfor folk elsker å få inspirasjon til nye oppskrifter og måter å tilberede fisken på.

Influenseren forteller at mange får en aha-opplevelse når de ser at klippfisken nesten er som poteten.

Den kan brukes til alt: pizza, burgere, ceviche, lasagne, wraps…… og at det finnes utallige varianter av gryteretter og ovnsbakte klippfiskdelikatesser.

Jessica Haugen driver god PR for norsk klippfisk (foto: Sjømatrådet/ Per otto Dybvik).

Selv har Jessica fått en ny klippfiskfavoritt etter at hun flyttet til Norge for fire år siden:

-Klippfisk med bacon og potetmos. Muito bom (kjempegodt)!

Klippfisk med bacon er en favoritt også hos familien Haagensen i Ålesund.

-Klippfisk er sunt og magert, og smaker ypperlig sammen med salte og røkte matvarer, sier Gunnar Haagensen.

Nå er det kanskje ikke så overraskende at familien foretrekker fisk fremfor kjøtt, all den tid Gunnar Haagensen er styreformann i Jangaard Export AS.

Familiebedriften produserer klippfisk, og har over 200 ansatte på sine ti anlegg i inn- og utland. Det meste selges til sydligere land.

-Jeg pleier å si at klippfisken følger paven, det vil si land der katolisismen står sterkt.

De viktigste eksportmarkedene for Jangaard, som for de fleste andre norske klippfiskprodusenter, er Portugal og Brasil.

Norge står for mesteparten av den globale klippfiskproduksjonen, og har vært en viktig klippfiskeksportør siden midten av 1800-tallet.

Historien er preget av en stor porsjon hardt arbeid, en røslig neve med godt håndverk, og en betydelig mengde med mot, innovasjonsevne og tradisjon.

Klippfiskproduksjonen har skapt viktige hjørnestensbedrifter og arbeidsplasser langs norskekysten, og er viktig for norsk økonomi. Det er det mange som ikke er klar over.

-Fiske og havbruk har nok kommet i skyggen av det norske oljeeventyret, sier Gunnar Haagensen i Jangaard.

Faktum er at etter olje og gass, er sjømat inkludert klippfisk, Norges viktigste eksportvare.

I fjor eksporterte Norge over 91 000 tonn klippfisk til en verdi av mer enn 4,5 milliarder kroner.

I 2018 publiserte Sintef en ringvirknings- og verdiskapningsanalyse for norsk klippfiskindustri. Den viser at industrien sysselsetter rundt 1350 mennesker bare i Norge.

I tillegg skaper den økonomiske ringvirkninger til en verdi av ca. 900 millioner kroner per år, altså ut over selve eksportverdien.

Ifølge Haagensen i Jangaard selges det mer klippfisk enn melk i portugisiske butikker, dersom man måler etter omsetning i euro. Det aller meste av den er norsk.

Så er da også Portugal Norges viktigste klippfiskmarked, med en eksport på over 24 000 tonn til en verdi av nesten 1,9 milliarder kroner i 2021.

I tillegg eksporterer Norge også 20 000 tonn saltfisk, samt fryst og fersk torsk til portugisernes egne klippfiskproduksjon.

Men ikke før koronapandemien har dempet seg, har det nye året har åpnet med en rekke utfordringer i klippfiskbransjen, som i mange andre bransjer.

Inflasjon, høye transportkostnader, krigen i Ukraina – for å nevne noe.

-Likevel ser det ut til at påskesalget vil gå omtrent som normalt, sier Johnny Thomassen som er Sjømatrådets utsending i Portugal.

Klippfiskkonsumet har vært ganske stabilt under pandemien, og portugiserne slutter ikke å spise klippfisk til påske selv om prisene øker.

Vedvarende høye priser kan derimot få større utslag for hverdagskonsumet fremover, tror Thomassen.

-Folk vil garantert fortsette å kjøpe klippfisk, men de kommer nok til å kjøpe mindre av gangen, sier han.

Denne artikkelen er basert på en pressemelding fra Norges Sjømatråd.