Kamel begravd på Sortland

En kamel skal ha blitt begravet ved Osvoll i Sortland tidlig på 1960-tallet. Sirkusdirektør Arnardo var senere litt redd for hva fremtidens arkeologer ville tro når man en gang fant levningene.

Kamel Osvoll

En av dyrebilene til Sirkus Arnardo skal ha kjørt i grøfta på Osvoll ved Sortland omkring 1965 og en kamel ble så skadet at den måtte avlives. Dyret ble begravet i myra her et sted.

Historien kom opp på Facebook forleden da Skjalg Bjørstad spurte om noen visst hvor kamelen i Sortland var begravet. Straks kom mange med tips om at den lå ved Osvoll, så historien skal ha vært kjent blant bygdefolket. Bjørstad mener at som innflytter til Sortland, bør man få vite slike historiske fakta.

Et gammelt ordtak sier noe om at «jeg vet hvor hunden ligger begravet». Det skal tyde noe slikt som at man kjenner til en negativ hemmelighet, på linje med «katta i sekken». Nå har vi lokalt også fått vår egen variant med «kamelen i Sortland». Nøyaktig hvor kamelen er begravet vet vi ikke, men mye tyder altså at det er på Osvoll. Hege Lamark forteller dette på Facebook-siden «Sortlending»: -Faren min, Harald Lamark, jobba på Nord Norges Salgslag, og var involvert i kamelaksjonen. Jeg har alltid trodd at det skjedde i Kjerringnesdalen, men skal ikke være skråsikker.

Evy Steffensen forteller: -Husker det godt. Vi hadde potetferie fra skolen og var i Bogen og tok opp potet. Vi unger gikk for å se. Det var så spennende. Da lå den i et naust før den ble avlivet.

Mona Aanes Hansen mener å vite at dyret ble grav ned like ved brukaret ved Osvollelva. Mange forteller på FB at man har hørt historien i en eller annen variant. Flere er usikre på om det var en kamel eller en dromedar, da begge ordene er brukt i gjenfortellinger av episoden.

Halden Arbeiderblad intervjuet sirkuskongen Arnardo høsten 1968. Han fortalte da flere episoder om livet på vegen land og strand rundt. Det er her vi kanskje finner bekreftelse på at dette virkelig har skjedd. Når intervjueren spør Arnardo om folks interesse for uvanlige dyr ved sirkuset, kommer følgende historie:

-Kamel. Ja, det får meg til å tenke på hvilke problemer jeg har laget for våre etterkommere. For noen år siden kjørte en av våre dyrebiler utfor veien i Sortland i Vesterålen. En kamel ble så skadet at den måtte avlives. Vi fikk den begravet i Vesterålen. Tenk om 500-1000 år når vitenskapsmenn skal gjøre undersøkelser og de finner en kamelskrott langt nord for polarsirkelen. Da skal det bli røre, smiler sirkuskongen idet han tømmer den siste rest av sin spesialdrikk, en blanding av Solo og Coca Cola.

Ettersom dette intervjuet var gjort i 1968 og Arnardo sier episoden skjedde for noen år siden, må vi anta at kamelen forulykket i 1964 eller 1965. Det er i alle fall 50 år siden og nå er det vel bare beinrestene igjen. Historien er uansett god og som Arnardo sa; dette kan bli en skikkelig overraskelse om 500 år, om noen arkeologer graver opp kamel-levningene på Osvoll. Finn Jonassen (nå avdød) eide en av gårdene langs riksvegen på Osvoll.

Gjertrud Jonassen forteller på Facebook: -Besta og jeg skulle på tur til Sortland, men hele byturen ble avlyst pga denne dramatiske historien. Mamma ringte til dyrlegen og dromedaren ble lagt i naustet vårt på Osvold. Dromedaren var så skadd at den ble avlivet. Den ble begravd i Osvolddalen et eller annet sted, men uten hode. Hodet ble sendt til en preparant, så det ligger en hodeløs dromedar et sted. Det var dyrlege Nordby som tok seg av dromedaren. Nordby flyttet senere til Sandefjord og jeg traff han der. Han hadde mange gode minner fra Sortland og dromedar-historien var et absolutt høydepunkt, skriver Gjertrud Jonassen.

Etter at Vesterålnytt hadde skrevet artikkelen kom det nye opplysninger fra Egil Gunnesdal. Her er hele historien hans:

-Jeg var den første som kom til stede etter at bilen hadde kjørt i grøfta på Osvoll ca rett over veien til fjøset til Finn Jonassen. I bilen var det noen Shetlands-ponnier og tre dromedarer. Ponniene var uskadet, men den dromedaren som ble skadet ble lam i bakføttene. Den ble dratt ut av bilen, og dyrelege ble tilkalt. Da han kom ble det bestemt i samråd med eierne at vi (jeg og pappa) skulle prøve å pleie den til sirkuset kom på retur. Jeg kjørte dromedaren på silosvansen ned til naustet til Per Larsen, der den blei lagt inn. Vi pleide han i ca en uke med noen problemer. Dyrelegen måtte tilkalles flere ganger. Så kom eierne i retur og det blei bestemt at den skulle avlives. Jeg husker ennå den rørende avskjed med eierne.

Dyrlegen avlivet dromedaren med gift. Så måtte den begraves en plass, men dyrlegen ville ha hodet til utstopping. Jeg kjørte den med traktoren til et grustak på høyresiden av veien ca nedenfor der trafostasjonen er nå i Osvolldalen. Pappa hadde med oljebukse og øks. Hodet ble kuttet fra en meter nede på halsen og skrotten blei begravd. Det siste jeg gjorde var å fare til Sortland med hodet, som dyrelegen sendte sørover til utstopping. Han fikk det aldri tilbake, for karen som skulle gjøre det, ble syk. Dyrehodet råtnet derfor og måtte kastes. Dromedaren het Ahmed, forteller Egil Gunnesdal.

-Jeg kan fortelle litt om hvordan dette gikk videre. De to gjenværende dromedarene ville ikke opptre i manesjen. De savnet tydeligvis kompisen, og i Harstad blei de tatt ut fra forestillingen. I Harstad Tidende blei det skrevet om dette og med bilde av dromedarene som gikk å beitet på jordet i Samasjøen. Der slutter min historie. sier Egil som dermed har bidratt med førstehånds opplysninger om en litt merkverdig Sortland-historie fra 1964.

Både dromedar (en pukkel) og kamel (to pukler) regnes som en del av kamelfamilien. Disse dyrene kan bli ganske store og veie omkring 500 kilo.