Ingen vits i felles Vesterålen kommune
Ex-rådmann Rolf M. Lossius har utredet spørsmålet om Sortland vil være tjent med en felles Vesterålen kommune. Han finner at det er liten vits i en sammenslåing nå, selv om det betyr at regionen taper 386 millioner i «fusjonsgave». Sortlands politikere vil trolig støtte ham i dette og sette en strek over reformen.
Ex-rådmann Rolf M. Lossius jobber fortsatt i kulissene på rådhuset og har nå sett på Sortlands muligheter i kommunereformen (foto: Sortland kommune).
Om de 5 Vesterål-kommunene og Lødingen hadde slått seg sammen, ville man fått 55 millioner i «dåpsgave» fra Staten. Hadde Vesterålen kommune fortsatt i 15 år til, ville man også fått 331 millioner i «barnetrygd» fra Staten. Ved å si nei til kommunereformen og en fusjon av de 6 kommunene, taper altså regionen her 386 millioner kroner i engangsstøtte og reformstøtte. Bare Sortlands andel av dette utgjør 120 millioner over 15 år.
Til tross for dette mener Rolf M. Lossius at det ikke er noe entydig bilde av gevinst. Kostnader vil også påløpe, og disse kjenner man ikke størrelsen på. Han anbefaler derfor formannskapet i Sortland å slå fast at man fortsatt vil være egen kommune og ikke bruke krefter på noen folkeavstemming om saken. Det finnes dessuten ikke noe alternativ i dag, da alle nabokommunene jo har sagt klart fra at man heller ikke ønsker noen fusjon. Politikerne i Sortland skal stemme over saken kommende torsdag, og vil trolig følge rådet fra sin ex-rådmann.
Lossius har sett på mange ulike sider av kommunereformen og situasjonen i Vesterålen. Noe taler for en sammenslåing, da man spesielt ville kunne spare mye «på toppen». Færre ordførere, rådmenn og kommunalsjefer (fra 6 til 1) ville bety mindre lønnsutgifter. For fagmiljøene i de ulike sektorene ville det også vært en klar fordel, da det er lettere å trekke til seg dyktige fagfolk i en stor kommune, enn en liten. Visse økonomiske gevinster ville man også fått her, med mer effektivitet og stordriftsfordeler.
Om det ikke blir storkommune, må Sortland likevel samarbeide med andre for å holde oppe fagmiljø og kompetanse på flere områder. Allerede i dag samarbeider Sortland i 32 ulike forhold med andre kommuner. På den annen side ville man fått store kostnader ved en samkjøring, der 6 kommunale system måtte legges inn i et nytt felles system. Man måtte også bruke mye tid og ressurser på å flytte folk over i nye stillinger, for å strømlinjeforme en ny organisasjon. Dessuten vet man ikke helt hvordan overføringene fra Staten vil bli i fremtiden, så man kan ikke være helt sikker på tallene, om regionen virkelig vil tjene på en felles enhet.
Barnevernet i Vesterålen ble slått sammen til en enhet for en tid siden, og her var ikke målet noen økonomisk gevinst. Vertskommunen er Sortland og de andre kommunene har til en viss grad mistet noe av styringen over barnevernet ut fra dette. Man ser ikke tegn til betydelig gevinst fremover heller, men fagmiljøet er blitt sterkere. Det var også nettopp dette som var tanken, at det faglige tilbudet fra barnevernet i Vesterålen skulle bli bedre.
Sortland kommune drives allerede i dag meget effektivt og er faktisk 14% bedre enn landsgjennomsnittet. Sortland har også en yngre befolkning enn nabokommunene og vil derfor møte «eldrebølgen» litt senere enn resten av Vesterålen. Noe taler altså for en fusjon, mens andre forhold taler imot. Lossius setter ikke frem noe entydig bilde av at Sortland vil tjene på en ny «Vesterålen kommune», og dermed blir konklusjonen at saken nå bør legges bort for godt nå.