Forsker på bruene

Herøysund bru i Nordland skal brukes som testpilot for å finne ut hvordan nye brukatastrofer kan forhindres. Det vil være viktig også for bruene i Vesterålen, som begynner å vise slitasje.

Per Ove Ravatsås vil forske på Herøysund bru for å hindre ulykker (fotos: NFK).

Bruene i Vesterålen begynner å vise tegn på slitasje i betongen.

Andøybrua kom i 1974, Sortlandbrua året etter og Hadselbrua i 1978.

Det er altså snart 50 år siden betongen stivnet i disse brukonstruksjonene.

Etter flere brukollapser både i Norge og andre steder i verden de siste årene, er det aktualisert å finne ut hvordan man kan forutse og unngå slike katastrofer.

Nordland fylke eier mange bruer og nå skal man bruke 6 millioner for å forske på forvitring i betongen.

Herøysundet bru ble bygget i 1966 og er nå kommet under lupen.

Ei ny bru skal bygges like ved for 300 millioner kroner, men den gamle brua skal fortsatt trafikkeres.

En rekke sensorer er montert på gammelbrua for å følge alle bevegelser i betongen.

– Tanken bak er at vi kan overvåke tilstanden til bruene på litt lignende måter som vi kan overvåke fjellmassiv og faktisk også menneskers helse.

Det sier fylkesråd for transport og infrastruktur i Nordland, Monika Sande.

Gjennom måling av bevegelser i bruene og overvåkning av deformasjoner og riss, skal alarmen kunne gå i god tid før ei bru står i fare for å kollapse.

– Alt ved dette prosjektet kan få store ringvirkninger.

Vi kan spare miljøet, penger og forhindre at liv og helse står i fare.

Dersom samarbeidet om forskningen går så bra som vi håper, kan vi få reparert tilnærmet usynlige feil ved bruene våre lenge før de får utvikle seg så langt at vi må bygge helt nytt, sier Sande.

Hun viser til at det potensielt kan gi milliardbesparelser i norsk målestokk, men også spare liv og helse og miljøet for stor risiko.

Det er NTNU, SINTEF Narvik, Norges arktiske universitet (UiT), Statens vegvesen og Nordland fylkeskommune som samarbeider om forskningen.

Den skal til sammen koste knappe 6 millioner kroner.

– Herøysund bru er valgt ut blant annet fordi den, som mange andre bruer, er bygd av betong.

Vi vet allerede at det finnes noen skader der som er interessante å følge.

I tillegg er den sterkt belastet med svært mye tungtrafikk, og det har allerede blitt installert overvåkning, så vi har allerede data som hjelper oss med å komme hurtig i gang.

Rådgiver Per Ove Ravatsås i fylkeskommunen tror hjelpemidlene som skal testes ut, kan øke levetiden på de eksisterende bruene med opptil 40 år.

– I løpet av de kommende årene er jeg ganske sikker på at vi kommer til å få mye større forståelse for hvordan materialer til bruer oppfører seg og slites over tid.

Forskningen og erfaringene vi samler i vesle Nordland, ytterst på Helgelandskysten, kan få stor betydning for brusikkerhet over hele verden, både økonomisk, for liv og helse, næringsutvikling og for miljøet.

Det er utrolig spennende å få lov til å ta del i det sammen med så kompetente forskningsmiljøer som vi snakker om her, sier Ravatsås.

I tilknytning til forskningsprosjektet vil flere studenter ved NTNU og UiT skrive masteroppgaver. Arbeidet ble startet opp 1. september, og skal etter planen avsluttes i årsskiftet 2024/2025.