Beite for kun 3 rein

Kringelen kan få ny havn, men det er usikkert om reindriften vil protestere. Oddmund Enoksen skriver i dagens innlegg at området kun gir «vinterbeite for 3-4 rein» og at Sortland SP sin ordførerkandidat er inhabil i saken.

Kringelen kan maksimalt gi vinterfôr til 3 rein, skriver Oddmund Enoksen.

Leserbrev/kronikk av Oddmund Enoksen, kommunestyrerepresentant SV:

RUNE KVANNLI, SORTLANDS AREALPLAN OG REINDRIFT

«Tilknytningen mellom Rune S. Kvannli og Arild Inga er av en slik karakter at den utgjør et særegent forhold som er egnet til å svekke tilliten til Kvannli sin upartiskhet i behandlingen av den del av kommuneplanens arealdel som berør reindriftsinteressene. Kvannli vurderes som inhabil til å behandle de deler av planen som berører reindriftsinteressene.»

Dette var konklusjonen i habilitetsvurderinga av kommuneplanlegger Rune Stigen Kvannli som kommuneadvokaten i Sortland foretok den 10. januar 2018. Rådmannen i Sortland var adressat for vurderinga.

Det hindra ikke Kvannli fra å delta på vegne av kommunen da det i november 2019 ble avholdt møte og befaring med representanter fra kommunen og Sametinget i forbindelse med behandlinga av de innsigelser til arealplanen som var inngitt av Sametinget.

Under befaringa i masseuttaket på Kringelen opptrådte han slik man kunne forvente basert på hvordan han sjøl hadde omtalt sitt forhold til Arild Inga: Venn og kompis som hadde deltatt på fjellturer, reinslakting og reinsamling sammen med Inga.

Habilitetsvurderinga hindra heller ikke Kvannli fra å utarbeide et notat 2. september 2022 hvor det av hensyn til reindrifta ble argumentert mot å legge Sortlands nye havn til Kringelen.

I 2023 har Kvannli blitt nominert som ordførerkandidat for Senterpartiet i Sortland.

I den rollen har han nylig skrevet innlegg i lokale media om havn på Kringelen, arealplanen og reindrifta.

Her er budskapet at reinbeitedistriktet har mista tilliten til kommunen.

Skylda for dette legger han på «samefiendtlige leserbrev», «samekritiske monologer fra kommunestyrets talerstol» og at kommunestyret ved vedtak av arealplanen tillot seg å gjøre endringer i planforslaget som Kvannli som kommuneplanlegger hadde utarbeida.

Det er utvilsomt undertegnede som er den skyldige.

For jeg har skrevet leserbrev. Benytta talerstolen i kommunestyret. Og fremma forslag som ble vedtatt av kommunestyret ved behandlinga av arealplanen.

Da finner jeg det naturlig å kommentere innlegget fra Kvannli.

Leserbrev
Jeg har tillatt meg å skrive leserinnlegg hvor reindrifta på Hinnøya har vært tema, herunder

• At den lokale reindriftsutøveren har nekta folk på Strand å sette opp en gapahuk ved ungenes akebakke ovenfor boligfeltet.
• At samme utøver har nekta folk å anlegge ei skiløype på Strand.
• At han har prøvd å ødelegge et oppkjørt skispor på Strand ved å plassere for til reinen midt i sporet.
• At konsulenten som reinbeitedistriktet fikk engasjert i forbindelse med Byplanen, presterte å lage ei utredning hvor konklusjonen var at det av hensyn til reindrifta ikke kunne bygges en eineste ny bolig på Strand eller i Sigerfjord. Det er den samme konsulenten som 12. januar i fjor ble pågrepet og sikta av Økokrim for grovt bedrageri av 56 millioner kroner (offentlige tilskuddsmidler).
• At samme utøver fikk Sametinget til å fremme innsigelse mot reguleringsplanen for nytt vannverk for bygdene i Forfjord i Andøy. Innsigelsen ble fremma 24. mai 2021 og har gjort at folk i bygdene fortsatt må leve med frykt for nye utbrudd av harepest.

Jeg kunne også ha skrevet om at reindriftsutøveren har nekta Vesterålen turlag å bygge et lite anneks til Ingemannhytta. Og at han også skal ha bestridt Turlagets eiendomsrett til hytta til tross for at den ble gitt laget i gave fra Nils Andersen for over 20 år siden.

Påstander om «samefiendtlighet» er en ynda hersketeknikk når man mangler argumenter.

Jeg imøteser at Senterpartiets ordførerkandidat påviser hva han meiner er «samefiendtlig» i innleggene jeg har skrevet.

«Samekritiske monologer»
Det er en del av oppgaven som kommunestyrerepresentant å holde innlegg under kommunestyremøtene.

Med mindre noen tar replikk, vil det per definisjon bli monologer som framføres.

Kvannli må gjerne være uenig i det jeg måtte ha sagt fra kommunestyrets talerstol.

Men det vitner om manglende forståelse for demokratiske prosesser når han vil ha seg frabedt kritiske ytringer om reindrifta i kommunen.

Og hans forsøk på å sette likhetstegn mellom kritikk av reindrifta og «samekritikk», er igjen en type hersketeknikk som han bør legge av seg.

Endringsforslag
Kvannli tar hardt i når han skriver at endringsforslaget til arealplanen som ble fremma, var på godt og vel 19 sider.

Hvis han tar seg bryet med å lese protokollen, vil han se at forslaget utgjorde til sammen 5 sider.

Det er skivebom når Kvannli framstiller det som om kommunestyrets oppgave bare er å slutte seg til det arealplanforslaget som administrasjonen måtte ha utarbeida.

En kommunestyrerepresentant har både rett og plikt til å komme med forslag til endringer når arealplanen skal vedtas.

Kommunestyremøtet i november 2017 var første anledning jeg som representant hadde til å behandle arealplanen.

Som folkevalgt har jeg aldri sett det som min oppgave kun å være sandpåstrøer for administrasjonens innstillinger.

Reindriftas avkall

Ifølge Kvannli hadde reindrifta i arealplanprosessen «gitt avkall på mye for å imøtekomme kommunen, og følte seg naturlig nok både lurt og sviktet.»

Jeg kan knapt se at reindrifta hadde gitt «avkall» på noe som helst i planprosessen.

Når Kvannli viser til at det på strekninga Reinsnes – Hognfjorden ble avsatt 1300 dekar til boliger, fritidsboliger og næring, legger han til grunn at dette var eksisterende beitearealer for reindrifta eller lå så nært beiteområder at utbygging ville få negative konsekvenser for reindrifta.

Men så langt jeg kan se, er dette ikke riktig.

De arealer som ble avsatt til utbygging fra Reinsnes til Hognfjorden, er områder i umiddelbar tilknytning til fylkesvegen, herunder områder mellom vegen og sjøen.

Dette er ikke områder hvor reindrifta hadde opparbeida seg noen beiterettigheter eller hadde utøvd noe beite.

Jeg ser da bort i fra at rein ved en del anledninger har beita på innmark uten at reindriftsutøveren har gjort særlige anstrengelser for å bringe denne ulovlige beitinga til opphør.

I tillegg kommer at en del av disse områdene allerede var avsatt til utbyggingsformål i den gamle arealplanen.

Følgelig var det ikke tale om nye områder som reindrifta nå «ga avkall på».

Jeg vil utfordre Kvannli til å presisere hvilke konkrete utbyggingsområder som inngår i hans 1300 dekar som reindrifta skal ha gitt avkall på.

Jeg vil tru at det vil ha interesse for fleire enn meg, herunder de som bor i området og veit hvilken bruk gårdbrukere og andre har gjort av de samme områdene.

Kringelen

Forut for lagmannsrettens behandling av ankesaka om rett til reinbeite på Strand og Kringelen i 2021 gjennomførte Kåre Rapp, forsker med lang erfaring i beitekartlegging, registrering av grunnlaget for reinbeite på Strand og Kringelen.

I en rapport av 9. juni 2021 konkluderte Rapp med at Kringelen ikke var aktuelt område for sommerbeite. Som vinterbeite kunne Kringelen gi grunnlag for beite for 3-4 rein.

Dette er beskrevet nærmere i følgende avsnitt i rapporten:

«Ser en på området Kringelen er heller ikke det noe aktuelt sommerbeite, av nevnte grunner som for Strand. Men heller ikke her gir stedets plantearter noe grunnlag for normalt vinterbeite. Den viktigste årsaken til det er at den mest ettertraktede plantearten for vinterbeite, reinlav (kvitcrull) bare finnes sporadist (ca 1 prosent i bestandet). Og en annen ettertraktet art som delvis nyttes vinterstid, stivstarr (Carex biggelovi) er ikke observert i Kringelen.

Dette viser at, til tross for at Kringelen skulle kunne være et aktuelt vinterbeite ut fra åpenhet som gir uproblematiske snøforhold, så er området nærmest uegnet til vinterbeite.

De plantene som, i tillegg til reinlav kan betraktes som mulige vinterbeite arter i Kringelen er duskmyrull, dvergbjørk og vier. Men rotorganer av duskmyrull blir nærmest umulig å grave opp på Kringelen fordi de fryser fast i telen vinterstid, og knopper av dvergbjørk og vier utgjør bare en brøkdel av næringskravet til rein for å kunne overleve vinterstid.

Konklusjonen blir derfor at heller ikke Kringelen har noe vinterbeite av betydning for reindrift, og området kan i beste fall ha noe realistisk beiteverdi seint på høsten – før frosten legger lokk på rotorganene av duskmyrull.

Normalt regner en med at et voksent reinsdyr har et behov for ca 200 daa vinterbeite dersom plante-bestandet er tilfredsstillende og snømengdene er overkommelige. For Kringelen vil rein på vinterbeite kreve mellom 400 og 500 daa pr. dyr grunnet de spesielt dårlige forholdene.

Med andre ord utgjør verdien av vintebeite på Kringelen nok til bare 3 – 4 voksne reinsdyr.

Og da vet en at reinen vinterstid faktisk lever på negativ næringsbalanse.» (Uthevingene er mine)

Tap av reinbeite for 21 rein i Finnmark ble ikke tillagt vekt i forbindelse med Alta-utbygginga.

Da er det klart at et reinbeite på Kringelen for tre og en halv rein, ikke er tilstrekkelig til å kunne stanse planene om å bygge ei ny havn der.

Ifølge Ressursregnskapet for reindriftsnæringa hadde Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt i 2021 en produksjon per livrein på 4,4 kg.

Med et beitegrunnlag på Kringelen for tre og en halv rein, vil samla produksjon for samme område utgjøre vel 15 kg per år.

Det er dette som vil gå tapt for det tilfelle at ei havneutbygging skulle medføre at reinbeitedistriktet ikke lenger kan ha rein der og det ikke finnes alternative områder som kan erstatte tapet.

Men de få reinene som blir kjørt til Kringelen og fores der en periode på vinteren, vil neppe la seg skremme bort av havneetableringa.

Det har gjennom mange år vært aktivitet i masseuttaket på Kringelen. Det er ingen opplysninger om at dette har skremt bort reinen.

Det påståtte reinbeiteområdet deles også av en rimelig sterkt trafikkert fylkesveg. Heller ikke det har skremt reinen bort.

Reinen har også blitt godt vant med folk ettersyn den må fóres. I fjor vinter endatil midt i ei skiløype.

Sortland kommune kan derfor trygt gå videre med sin plan om ny havn på Kringelen.

Reindrifta er ikke i posisjon til å kunne stoppe planen. Kommunen har heller ingen ting å be reinbeitedistriktet om tilgivelse for.

Oddmund Enoksen, kommunestyre-representant SV