11 nordlys-raketter
Solstormenes innvirkning på Jorden skal nå utforskes med 11 raketter i regi av Andøya Space Center. 400 millioner brukes av USA, Japan og Norge for å avdekke nordlysets hemmeligheter.
Fra Oksebåsen ved Andenes skal det skytes opp en serie raketter for å finne ut mer om nordlyset og solstormenes virkning på Jorden (foto: Spaceship Aurora).
Den første raketten skal skytes opp i desember, med den japanske romfartsorganisasjonen JAXA som avsender. Målet med denne er å kartlegge en del forhold som vil danne grunnlag for resten av programmet. Deretter skal det følge 10 andre raketter i løpet av to år.
Rakettene koster rundt 400 millioner kroner til sammen. Regningen fordeles mellom USA, Japan og Norge. De største rakettene er 21 meter høye og veier seks tonn, forteller Kolbjørn Blix til magasinet Apollon ved UiO (universitetet i Oslo). En av rakettene skal brygges av UiO.
Den blir satt sammen på romsenteret på Andøya med en byggetid på ett år. Hvis alt går som planlagt, blir raketten skutt opp fra Ny-Ålesund i januar 2019. Den norske raketten vil koste rundt 15 millioner kroner, og da er kostnadene for instrumenter holdt utenom.
De fleste rakettene bygges ferdig hos NASA i USA, og skipes så over til Andøya. Noen skal videre til Svalbard, men de fleste skal sendes ut fra Andøya Space Center i Oksebåsen. Prosjektet kalles Grand Challenge Initiative (GCI) Cusp og ledes av Jøran Moen ved UiO og Kolbjørn Blix på Andøya Space Center.
-Vi vil forsøke å skyte opp fire av rakettene samtidig. Det er aldri blitt gjort før. Dette er historisk, påpeker Jøran Moen til Apollon. To blir skutt opp fra Andøy og to fra Svalbard. Dette skal skje på samme tid og det betyr at omkring 50 personer vil jobbe inn mot en felles nedtelling.
De fire parallelle rakettene er viktige. Med dem kan man få langt bedre vitenskapelige resultater enn om det bare hadde skutt opp én rakett om gangen.
Rakettene, som er fullspekket av måleinstrumenter, skal avsløre mysteriene i den øvre atmosfæren. Denne delen av atmosfæren kalles for ionosfæren og befinner seg 80 til 800 kilometer over bakken. Gassen er elektrisk ladd og kalles plasma. Ionosfæren er viktig i radiokommunikasjon fordi den reflekterer radiobølgene tilbake til Jorda.
Solstormene består av elektrisk ladde partikler. De trekkes mot de magnetiske feltene i ionosfæren rundt polområdene på Jorda. Det er forklaringen på at nordlys bare kan observeres langt mot nord eller langt mot sør.
Solstormene skaper ikke bare turbulens og forstyrrelser i atmosfæren. Atmosfæren blir også varmet opp. Dagnordlyset danner en gigantisk luftfontene. Denne fontenen er 50.000 kilometer høy og pumper ut så mye som 300 tonn oksygen i døgnet.
Nordlyset er rester av solstormene og dette kan ha mer innvirkning på Jorden enn det man tidligere har tross. Bildet er fra Nykvåg i Bø (foto: Tor Yngve Andreassen).
Når rakettene skytes opp, blir store deler av luftrommet stengt. -Noen av rakettene skal opp i tusen kilometers høyde. Det er tre ganger høyere enn den internasjonale romstasjonen. Etter 24 minutter stuper rakettene gjennom isen nord for Svalbard, forteller Kolbjørn Blix.
Du kan lese mer om saken i Teknisk Ukeblad eller i original på engelsk fra Universitet i Oslo. Du kan lese mer om Spaceship Aurora og kanskje besøke dette opplevelsessenteret på nordspissen av Andøya. Også Andøya Space Center har egne nettsider. Alle disse finner du også på Facebook.