Kutt i klimagassene

Foreløpige tall fra SSB viser at utslipp av klimagasser i Norge gikk ned med 4,7 prosent i fjor.

Veitrafikk, industri og olje- og gassutvinning bidro mest til nedgangen.

Foreløpig viser at klimagassutslippet i Norge var 2,3 millioner tonn lavere enn i 2022, og endte på 46,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2023.

Med 9,1 prosent nedgang siden 1990 var menneskeskapte utslipp i Norge på sitt laveste nivå i perioden.

–Klimatiltak i veitrafikk og olje- og gassutvinning, og lavere aktivitet i industrien har bidratt til nedgangen, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner.

Veitrafikk bidro mest med en nedgang på 675 tusen tonn CO2-ekvivalenter, og utslippene fra veitrafikk var dermed 7,8 prosent lavere.

En årsak er at flere kjørte elbil.

–Flere elbiler i bilparken resulterte i færre kjørte kilometer med fossile personbiler. I tillegg har bioandelen økt i drivstoffblandingen, sier Bothner.

Mengden biodrivstoff i 2023 er ikke ferdigstilt, og resultatet kan påvirkes i noe grad innen publisering av detaljerte utslippstall og revidert tidsserie 1990-2023 i november.

Det var nedgang i mange av industrinæringene i 2023, og utslippet i industri og bergverk samlet gikk ned 5,5 prosent fra året før.

Metallindustrien bidro i særlig grad til utslippsnedgangen på grunn av lavere produksjon fra flere av anleggene innen jern, stål, ferrolegeringer og aluminium.

Med 11,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter bidro olje- og gassutvinning fortsatt mest til det totale klimagassutslippet i Norge, men i 2023 ble utslippet redusert med 4,3 prosent.

Dette til tross for at produksjonstallene totalt var på nivå med 2022.

–Elektrifisering av sokkelen, både med strøm fra land og fra havvindparken, kan nevnes som årsaker til nedgangen, sier Bothner.

For jordbruk var 2023 året med lavest utslipp av klimagasser i perioden fra 1990.

Nedgangen i 2023 var på 3,9 prosent fra året før, og skyldes i hovedsak færre melkekuer og ammekuer.

Redusert bruk av mineralgjødsel i jordbruket bidro også til nedgangen.