Er USA-base fredsbyggende
Rødt-medlemmer i Vesterålen stiller spørsmål ved om stormakts-opprustning og en USA-base på Andøya er fredsbyggende. Dette er et debatt-innlegg som er skrevet av de som signerer.
Bør Norge ha en baseavtale med USA, spør Rødt (foto: KI-generert illustrasjon).
Så ble det som mange av oss hevda, da overvåkningsflyene (den gang Orion) og Andøya flystasjon i 2016 ble vedtatt lagt ned som militær flybase.
Mange så det som usannsynlig at flybasen med tilhørende infrastruktur og ei militærstrategis plassering skulle frigis til utelukkende sivil bruk.
Gradvis er det blitt mer synlig at særlig USA har blitt mer direkte deltakende i hva som foregår på øya.
For kort tid siden ble det inngått avtale om at USA skal etter endelig vedtak i Stortinget seinere i år, få opprette egen base (sminka med begrepet «omforent område») på Andøya.
På et definert område som ikke er offentliggjort ennå, skal supermakta sine egne lover gjelde og kan ikke inspiseres av norske myndigheter uten godkjenning fra USA.
Suverenitet over eget landområde gis bort med simpelt flertall (50%) i Stortinget, mens Grunnlovens paragraf 115 krever minst 2/3 flertall ved avgivelse av suverenitet.
Andøya vil dermed være den nordligste av i alt 12 slik baser i Norge og en av supermaktas ca 800 rundt om på jorda.
Vi går imot denne utviklinga og er spesielt opprørt over at dette også skjer i vårt nærområde.
Andøya – et senter i nordområde opprustning
For hva var toppoppslaget i NRKs kveldsnytt på direkten fra Washington mandag 8.april -24?
Jo, en smilende norsk forsvarssjef som etter møte med USAs forsvarsminister, viste stor glede med at USA var så interessert i videreutvikle Andøya der også rakettbasen (Andøya Space) ble med i ballet.
Dermed er Andøya mer komplett som et landbasert «hangarskip» retta mot nordområdene:
- med militær slagkraft på sjø (avlytting i sjø/ havn/skarpe øvelser i havområdene),
- i luft (stor militær flyplass med operativ infrastruktur) og
- Europas største utskytningsbase for romraketter for overvåking og antakelig forberedelse for krig i «rommet»
Var dette på tegnebrettet i Pentagon/NATO og den norske regjeringa allerede for flere år siden?
Russlands invasjon i Ukraina er blitt brukt til massiv skremselspropaganda overfor befolkninga med innretning om at vi må forberede oss på krig.
Dette følges opp med tidenes bevilgninger til krigsutstyr og våpen. Krigsindustriens aksjekurs og derav aksjeeierne gnir seg i hendene.
Det mer enn antydes at drift og investeringer i grunnleggende velferdsgoder må vike for krigsindustrien.
De aller fleste lokalpolitikere jubler, lukker øynene og teller antakelig heller militære arbeidsplasser og kommunale inntekter enn sauer i halvsøvne.
Den militære aktiviteten sin påvirkning på natur, miljø, fisk, sivilbasert næringsliv og det marine miljøet og sjølsagt – ikke minst det sivile livet og sikkerhet for sivilbefolkninga, blir underordna og i stor grad skjøvet til side.
Farlig stormaktsspill der Norge er en brikke.
USA som den desiderte største militærmakta i verden, Russland og Kina deretter, er alle ute etter å beholde og utvide sine stormaktsinteresser.
Det innebærer blant annet å skaffe seg lojale «venner» og utvide innflytelsen med tilstedeværelse strategisk og militært, utvide kontroll over landområder, tilgang til grunnleggende ressurser, energi, transportveier og annen infrastruktur m.m.
De «avsløringer» om både russisk og kinesisk interesser i nordområdene, er ikke overraskende.
Noe er blir kjent, men mye er sjølsagt skjult. USA fremstilles derimot som en fredsengel som er hos oss for å berge oss fra all styggedom.
Da er det nesten forrædersk i norsk media og minne om at USA og til tider ved hjelp av NATO, er den mest krigerske nasjonen på kloden.
Med sine over 800 militære baser og støttepunkt rundt i verden utenfor sitt eget land, nå også i Norge, skal de sikre sine makt- og økonomiske interesser.
Ingen må undres over at andre nasjoner føler seg provosert og tar mottiltak. Det er rivalisering om herredømme og partenes dynamikk.
Generelt vil USA sin innsats styres av sine egne stormaktsinteresser framfor å trygge og forsvare norsk land og sivilbefolkninga.
Om begge hensynene er samsvarende, er heller tvilsomt. Her kan vi bare nevne USA sin rolle i dagens situasjon med Israels folkemord og massakre av palestinere i Gaza.
Her trumfer åpenbart stormaktsinteresser folkeretten siden USA som den eneste som effektivt kan stoppe Israel, fortsetter å sende bomber og granater for å drepe barn og andre sivile med brudd på folkeretten og støtte folkemordet.
Hva så? – spør vi.
Vi er ikke alle nødvendigvis enige i hvordan vi skal møte denne situasjonen.
Noen vil ut fra pasifistisk synspunkt avvikle militæret og all våpenbruk, forutsette at FN – charter og folkeretten gjelder og satse på forhandlinger og dialog.
Andre ser for seg å bygge et nasjonalt styrt forsvar utafor USA/NATO og stormaktsinteresser med nødvendig styrke til å yte motstand mot trusler og mulig militær aggresjon.
Allianser med likeverdige nasjoner er høgst aktuelt.
Det vi alle er enige om er at vi er sterkt imot den militære opprustninga i nordområdene fra alle stormaktsinteresser og mot atomvåpen.
Dagens utvikling er å forlate årelang innretning med lavspenningspolitikk i nordområdene.
Det er mulig å ta et perspektiv med at Russland har grunn til å være provosert over denne utviklinga.
Konsekvensen er at det bidrar til gjensidig oppbygging av etterretning, bygging av militæranlegg, skape større usikkerhet, mistillit og redusert trygghet.
Videre konsekvenser for miljø og klima-utfordringene og folks ønsker om å bosette seg i mer militær utsatte områder, er ikke tema i denne omgangen.
Sjøl om også vi har litt ulik analyse av hva som må til i dagens situasjon, har vi mange like innspill til å bygge en fredsbevegelsen om retter seg mot alle stormaktsinteresser og generell global opprustning.
En slik motmakt er helt nødvendig å bygge mot de store politiske miljøene og parhestene i de fleste mediehusene. Blir du med?
Hilsen noen Rødt-medlemmer i Vesterålen:
Sissel Baraa (Andøy), Astrid Andreassen (Bø), Rene Cortis (Hadsel), Marte Mari Moen Hovlund (Sortland), Rolf Kristensen (Lødingen), Tor Storm-Johansen (Øksnes), Ove Eirik Jensen (Sortland), Lena Spjelkavik (Andøy), Christoffer Ellingsen (Sortland), Bodil Storm-Endresen (Øksnes), Anna Green-Hultgren (Hadsel)