Lovlydige ungdommer

Ungdommene i Nordland er lovlydige! Det slår politiet fast. Kun et lite mindretall på 2 av 100 havner i trøbbel. Utviklingen i Vesterålen og Lofoten gir imidlertid grunn til ekstra oppmerksomhet.

Fin ungdom i Nordland (foto: KI-generert motiv/kunstig intelligens).

Nordland politidistrikt har nylig utarbeidet en rapport om kriminaliteten blant ungdom under 18 år.

  • Kronikk av
  • politimester
  • Heidi Kløkstad

Bakgrunnen var et ønske fra min side om å få kunnskap om utviklingen innen denne type kriminalitet. Er det grunn til bekymring og går utviklingen feil vei?

Det enkle svaret er nei, men det er noen nyanser her som jeg vil komme tilbake til.

Av alle ungdommer under 18 år i Nordland er det bare 2% som er registrert med straffesaker.

Av disse to prosentene er det omlag 60 ungdommer som står for nesten halvparten av kriminaliteten i politidistriktet.

Ungdom flest er altså lovlydige ungdommer som holder seg unna kriminalitet.

Stabilt lavt

Nasjonalt ser vi en økning i ungdomskriminaliteten, men i Nordland har den holdt seg stabilt lav de siste 6-7 årene.

I Salten ser vi en liten økning i ungdomskriminaliteten (straffesaker), spesielt innen kategoriene vold og trusler.

I Lofoten og Vesterålen ser vi en økende mengde oppdrag som involverer ungdom under 18 år, uten at dette reflekteres i antall straffesaker for de involverte.

Dette kan tyde på at Lofoten og Vesterålen har større utfordringer med ungdomskriminalitet enn det som fremkommer av statistikken.

Statistikken viser også at det er en økning i kriminalitet blant 14 og 15-åringer, mens det er relativt stabilt blant 16-åringer og en nedgang blant 17-åringer.

Det er likevel 15, 16 og 17-åringer som står for mesteparten av kriminaliteten.

Kriminalitetstyper

Med hensyn til kriminalitetstyper, er det spesielt vold, trusler og skadeverk som utmerker seg blant ungdom.

Spesielt det siste året har vi sett en markant økning i antall straffesaker med vold og trusler der gjerningspersonen er under 18 år.

Det er en utvikling som gir grunn til bekymring.

Politimester Heidi Kløkstad i Nordland (foto: Politiet).

Vinningskriminalitet blant ungdom har holdt seg på et stabilt nivå over flere år.

Derimot har antall seksuallovbrudd steget frem til 2022, mens vi i 2023 opplevde en klar nedgang.

Økningen innen seksuallovbrudd frem til 2022 omfatter først og fremst overgrep begått over internett av gjerningspersoner under 18 år, eller besittelse av slikt overgrepsmateriale.

Andelen fysiske seksuelle overgrep har gått ned det siste året.

Gjengdannelser

Det er svært få tegn på organiserte kriminelle ungdomsgjenger i Nordland.

I den grad vi har «gjenger» her, er disse sentrert rundt personer i Salten-området, de fleste i Bodø.

Dette er ungdommer som gjerne har falt utenfor i andre sammenhenger, men som blir fanget opp i grupper med ungdommer som begår kriminalitet for å få tilhørighet og respekt.

Disse gruppene kan likevel ikke anses som «gjenger» slik disse blir beskrevet i større politidistrikt, da gjengene i Nordland primært er ungdom som «henger rundt» på offentlige steder.

Kun et fåtall av disse ungdommene begår kriminalitet, men den kriminaliteten som utøves er oftest vold, trusler og omsetning av narkotika.

Narkotika

Antallet narkotikasaker har blitt sterkt redusert i årene 2021, 2022 og 2023.

Nedgangen skyldes ikke redusert omfang, men nye føringer for politiets håndtering av narkotikabruk og opprettelse av straffesaker.

Det er grunn til å tro at det er en økning av narkotikabruken blant ungdom, med de utfordringer det gir for den enkelte og for samfunnet som sådan.

Når vi i fjor kunne lese i Oslo kommune sin ungdata-undersøkelse at andelen elever på VG3 som hadde brukt kokain var på 17%, gir det grunn til bekymring – også i vår del av landet.

Tall fra Folkehelseinstituttet indikerer også en sterk økning i kokainbruk blant ungdommer det siste året.

Det er min vurdering av bruk av narkotika i større grad enn før er blitt «normalisert» – om en kan bruke et slikt uttrykk.

Omfanget av narkotikabruk i Nordland er større i byer og tettsteder, enn det er i distriktene.

Det er grunn til å tro at flere unge narkotikabrukere vil resultere i økt ressursbruk for helse, skole, barnevern og politi, og det vil kunne medføre flere andre typer lovbrudd.

Utviklingen

Det er et lite antall ungdomskriminelle som står for store deler av kriminaliteten, og det er vanskelig å forutsi hvordan ungdomskriminaliteten vil utvikle seg i tiden fremover.

Tallene er små, og 3-4 ungdommer som øker sin kriminelle aktivitet, kan gi store utslag i statistikken for Nordland.

Det er grunn til å tro at Salten vil oppleve en nedgang i ungdomskriminaliteten frem mot 2025.

Årsaken er at et fåtall personer som står for svært mange straffesaker enten har blitt over 18 år, eller oppholder seg utenfor Nordland.

Gjengangere blant ungdomskriminelle som er over 18 år vil ikke vises i statistikken for ungdomskriminalitet, men fremdeles kunne begå lovbrudd med økt risiko for å bli en del av etablerte kriminelle miljøer.

Lofoten og Vesterålens utfordringer med ungdomskriminalitet vil mest sannsynlig fortsette.

Handlingsrommet for tiltak mot særlig krevende ungdomskriminelle begrenses når det ikke opprettes straffesaker.

Her vil vi i politiet se nærmere på vår egen praksis.

Ofoten, Sør-Helgeland og områdene rundt Rana vil fremdeles oppleve at et mindre antall ungdommer står for en stor andel av ungdomskriminaliteten i sine områder, men mest sannsynlig vil de ikke oppleve økt ungdomskriminalitet.

Normaliseringen av narkotikabruk vil føre til at flere ungdommer bruker narkotika enn tidligere og vi vil få større mørketall på dette området.

Dette skyldes en opplevd avkriminalisering av narkotika blant ungdom. For politiet er det viktigere at debatten «for eller mot» narkotika dreies mot hvordan vi kan unngå at ungdom begynner å bruke narkotika.

Eller hvordan vi i fellesskap kan hjelpe ungdom som har utviklet et rusproblem.

Lovlydig ungdom

Det store bildet viser imidlertid at et stort flertall av ungdommene i Nordland er lovlydig ungdom som ikke begår kriminalitet.

Et svært lite antall ungdommer står for en stor andel av den kriminaliteten som begås.

Det er likevel grunn til å fortsette innsatsen i det forebyggende sporet, hvor flere instanser enn politiet har en viktig rolle.

Det må fortsatt jobbes med målrettede tiltak for å adressere de underliggende årsakene til kriminalitet, og det må jobbes med tiltak som kan bidra til å redusere ungdomskriminalitet på lang sikt.

Og politiet skal selvsagt bidra i dette viktige arbeidet.