Ber om hjelp fra «Tinget»
Politikerne i Vesterålen ber samlet om hjelp fra Stortinget for å sikre økonomien og tjenestene for innbyggerne. En uttalelse fra Vesterålsrådet fikk enstemmig tilslutning også fra Sortland.
Enstemmige politikere i Sortland om uttalelse (foto: SK video).
Nesten alle kommuner i Nord-Norge sliter i år alvorlig med å få budsjett og økonomi til å henge sammen.
En del er havnet på Robek-listen, som betyr at de blir overstyrt i økonomiske spørsmål fra sin statsforvalter (fylkesmann).
Heller ikke Sortland har budsjett som går i balanse og her er alle oppsparte fond også brukt opp.
I debatten var det imidlertid flere som tok ordet og antydet at kommunen har ikke har tatt grep selv, for å sikre økonomien.
En av disse var Rune Tjønsø (uavh.), som påpekte at Sortland kunne gjort flere ting de senere år for å spare utgifter.
Fra Roar Wessel Olsen (H) var ikke helt enig og påpekte flere uventede endringer i overføringene fra staten.
Sortland har mistet tilskuddet som vertskommune på nær 5 millioner og får 27 millioner mindre i integreringstilskudd.
Samtidig har utgiftene til private barnehager øket og det samme er utbetalinger for pensjoner.
Dette er forhold som bunner i vedtak som kommer fra sentrale myndigheter.
Det ble ingen stor debatt omkring dette, da man raskt kunne slutte seg til en felles uttalelse til politikerne på Stortinget.
Den uttalelsen som også 55 andre kommuner nå har sluttet seg til, er utformet av Vesterålsrådet og lyder som følger:
KOMMUNENE TRENGER HJELP NÅ
Vi som representerer kommuner i Nord-Norge, ber nå Stortinget om hjelp.
Den økonomiske situasjonen i mange av våre kommuner er blitt så alvorlig at det ikke lenger bare handler om å effektivisere driften eller gjøre tøffe prioriteringer.
Det handler om hvilke tjenester vi skal klare å gi innbyggerne våre.
Kommunene skal ta ansvar. Vi skal omstille, effektivisere og prioritere. Det gjør vi allerede. Men det finnes en grense for hvor langt vi kan kutte før det rammer grunnleggende velferdstjenester.
Den grensen er vi nå i ferd med å nå.
Når økonomien ikke strekker til, blir det færre ansatte i skole og barnehage, mindre kapasitet i helse og omsorg, dårligere tilbud til sårbare grupper og nødvendige investeringer som må utsettes.
For distriktskommunene i Nord-Norge er utfordringen særlig krevende. Vi skal levere gode og lovpålagte tjenester til innbyggerne, samtidig som mange av kommunene våre har store avstander, spredt bosetting og begrensede muligheter til å hente ut ytterligere stordriftsfordeler.
Det handler om hvilke velferdstjenester innbyggerne skal kunne forvente, uavhengig av hvor i landet de bor.
Vi ber ikke Stortinget om å frita kommunene for ansvar. Vi ber om økonomiske rammer som gjør det mulig å ta det ansvaret staten allerede har gitt oss.
Derfor ber vi de politiske partiene på Stortinget om å:
- Styrke kommunenes økonomiske handlingsrom, slik at kommunene kan opprettholde grunnleggende velferdstjenester.
- Sikre bedre samsvar mellom statlige krav og oppgaver og finansieringen som følger med.
- Ta større hensyn til distriktskommunenes strukturelle utfordringer, blant annet små befolkningsgrunnlag, store avstander og høye kostnader ved å opprettholde desentraliserte tjenester.
- Sikre at kommunene får økonomisk kapasitet til nødvendig omstilling og investering, framfor at stadig større deler av omstillingen må gjennomføres som rene kutt i tjenestene.
Dette er en appell til alle partiene på Stortinget.
Vi står nå foran store omstillinger i offentlig sektor. Kommunene ønsker å være en del av løsningen, men vi kan ikke gjennomføre omstillingen dersom handlingsrommet samtidig forsvinner.
Vi ber derfor Stortinget lytte til kommunene når budsjettprioriteringene nå skal gjøres.
Hjelp oss med å sikre at mennesker fortsatt kan bo, leve og få gode grunnleggende velferdstjenester i hele Nord-Norge.
Vi skal gjøre vår del. Nå trenger vi at Stortinget gjør sin.