Bred enighet om en ny hall

Sola skinte fra lav horisont da Sortlands mest sentrale politikere samlet seg foran rådhuset og slo fast at det blir ny flerbrukshall, som tidligere vedtatt. Tross svak økonomi, holdes det stø kurs.

Ragnhill Ovesen (SP), Grete Ellingsen (H), Fred Frivåg (AP), Maroun Abou Zeid (FrP), Ingvill Hovlund (AP) og Marius Enoksen (H) er samstemte (foto: innsendt).

Etter en uke med mye usikkerhet og stort engasjement, ble det en avklaring allerede onsdag ettermiddag om flerbrukshallen.

Da samlet et stort flertall seg for å slå fast at man ikke vil utsette byggingen av hallen.

Slik Vesterålnytt skrev for et par dager siden, ville en utsettelse medføre store kostnader og gi store negative følger for idretten.

I realiteten hadde politikerne nå ikke noe annet valg enn å fullføre prosjektet.

Over 1.000 personer har dessuten skrevet under et opprop om å fullføre hallen og det var varslet en protest på rådhustrappa før torsdagens møte.

Bak forslaget står Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre.

Om noen andre vil stemme imot forslaget, er foreløpig ganske usikkert.

De 5 partiene fremmer altså nå et felles forslag om å videreføre byggingen av Sortland flerbrukshall med integrert basishall for turn.

Samtidig understreker de at kommunen står foran krevende prioriteringer, og at økonomien må bringes i balanse for hele perioden 2027–2030.

– Denne saken vekker sterke følelser, og prosessen har vært krevende for et helt lokalsamfunn, sier ordfører Grete Ellingsen.

– Det gjelder både de politiske partiene som står bak fellesforslaget og de andre partiene i kommunestyret.

Men ikke minst for frivilligheten, alle barn og unge, deres foreldre og foresatte, som etter budsjettfremlegget for 14 dager siden fikk en ny usikkerhet. sier ordføreren.

Hun får støtte for dette også fra Arbeiderpartiet.

– Dette handler om langt mer enn en idrettshall. Det handler om gode oppvekstsvilkår for barn og unge, sier Ingvill Moen Hovlund (Ap).

– Frivilligheten har kjempet for denne hallen i mange år, sier Fred Frivåg (Ap).

Kommunedirektørens budsjettforslag for 2027 viser en ubalanse på 88,2 millioner kroner.

Med videreføring av hallprosjektet øker utfordringen til rundt 95 millioner kroner.

Arbeidet med å få økonomien i balanse vil berøre både ansatte og innbyggere.

– Når noe prioriteres, må noe annet nedprioriteres.

Vi har et stort ansvar for å få økonomien i balanse, sier Maroun Abou Zeid (Frp).

Omstillingen må omfatte hele kommunen, fra organisering og ledelsesstruktur til politisk virksomhet, tjenestetilbud og eiendomsmasse.

Salg av kommunale eiendommer og mulige ekstraordinære utbytter fra kommunale selskaper skal også vurderes for å redusere lånebehovet og gi økonomisk handlingsrom.

Engangsinntekter kan bidra på kort sikt, men det er varige endringer i driften som må sikre økonomien framover.

– Strukturelle endringer er nødvendig, men det er viktig å presisere at strukturelle endringer ikke bare handler om skole- og barnehagestruktur, her må det ses på også andre tjenestestrukturer, kommunens organisering og tjenestetilbud, Ragnhill Ovesen (SP).

Partiene har respekt for at en så krevende sak kan vurderes ulikt.

De ønsker å holde dialogen åpen og samarbeide bredt i den videre budsjettprosessen. Innspill fra ansatte, innbyggere og frivilligheten vil være viktige i dette arbeidet.

– Brede forlik gir ofte de mest robuste løsningene for framtiden, sier Jørn Martinussen (V).

– Vi skal nå jobbe for å få ett budsjett i balanse for hele perioden 2027–2030. Nå må vi fortsette samarbeidet, sier Marius Endre Enoksen (H).

Det felles forslaget fremmes i kommunestyrets ekstraordinære møte torsdag 12. november.