Vil ha fokus på selvmord

Politiet bruker mye ressurser på det som egentlig burde ligge under psykiatrien. Statistikken viser at for hvert drap som blir begått skjer det det 40 selvmord. Her kan mye gjøres.

Politioverbetjent Hege Susanne Kvalvik Viken (foto: innsendt).

Innlegg av  politioverbetjent Hege Kvalvik Viken, Nordland politidistrikt

Min opplevelse er at det har vært en økning i selvdrap – dessverre så bekreftes dette også i nyhetsbildet.

Det finnes også mørketall der f.eks. noen velger å kjøre i fronten på en trailer eller fallulykker.

Det ligger mye tragedie bak hvert et dødsfall, ikke minst for de som sitter igjen og ofte føler skam.

Mine tanker om hvorfor selvdrap skjer ?

Alle har grunnleggende behov for å bli sett, anerkjent og ha tilhørighet.

Våre unge blir bombardert i sosiale medier av influencere som bl.a. snakker om «dødsing».

Litt «dødsing» skal visstnok være normalt. De må være sitt ansvar bevisst fordi de har stor påvirkningskraft.

Det foregår mobbing i det skjulte og utenforskap. I en russegruppe kan du godt bli ekskludert.

Jentene blir sett på som et objekt der du skal veies, ha topp karakterer, være morsom og helst ta en stripe kokain før du kommer inn i russebussen.

Prestasjonssamfunnet er i ferd med å spise oss opp.

Jeg vet det er som å banne i kirka hvis jeg snakker om denne.

Min erfaring som leder er at vi må ha et godt beslutningsgrunnlag for å treffe riktige beslutninger.

Og så må vi evne å evaluere underveis. Min åpenbare opplevelse er at rusmisbruket har økt.

Enkelte narkotiske stoffer kødder med psyken og gjør det ikke enklere hvis du går på en smell og du møter et manglende behandlingstilbud innenfor psykiatrien fordi det er fullt.

Trodde vi skulle ruste opp psykiatrien, men opplevelsen er at et allerede dårlig tilbud bygges ned.

Covid gjorde ikke situasjonen bedre da flere ble isolert. Mange unge føler på utbrenthet og er sliten.

Vi har hatt renteøkning, noen opplever samlivsbrudd og andre forhold som gjør livet vanskelig.

Sist men ikke minst er den sikkerhetspolitiske situasjonen slik at framtiden kan oppleves som dyster og usikker.

Det er jo egentlig like normalt å slite psykisk som å ha vondt i en arm.

Men det er for mange vanskelig å snakke om dette. Og tar du bladet fra munnen er det ikke sikkert du får hjelp.

Det blåser en vind i de fleste heimhusan fra tid til annen, det er ingen familier som er perfekte.

Politiet bruker en betydelig del av sine ressurser på å hjelpe de som ingen vil ha.

Som blir kasteballer i ulike behandlingssystemer innenfor helse.

Politiet er ikke kvalifiserte til dette selv om vi har fått god erfaring underveis. Vi trenger i alle fall flere betjenter til oppgaven.

Det burde ikke være noe problem når nærmere 700 nyutdannede politibetjenter står uten arbeid.

Studier viser at vi pr. 1 drept har 40 selvmord.

Jeg mener vi må revurdere hva samfunnets midler benyttes til – vi må også hjelpe våre egne.

For hvem skal ta vare på oss når vi blir gammel ? Vi trenger gullet – som er ungdommen. Og også de voksne som velger å forlate oss.

Hvis jeg fikk komme med et ønske ville jeg anmode om å legge vekk mobiltelefonen innimellom, se hverandre i øynene hvor relasjoner møtes.

Da kan magiske ting skje.

Et rausere samfunn der vi bryr oss om hverandre og møtes på andre arena som er mer ekte.

Vi skal ha respekt for livet, uavhengig hvilken farge vi har på huden, hvor vi kommer fra eller hvem vi velger å elske.

Tar vi med respekt for dyra og Moder jord har vi kommet langt.

Hege Kvalvik Viken
politioverbetjent