Solstormer i minst to år til
Kraftig nordlys og solstormer blir det mye av i to år til. Deretter vil det avta i seks år, før det bygger seg opp igjen. Solstormene påvirker ikke klima direkte, men det er visse sammenfall i tid.
Kraftig nordlys over Vesterålen i vinter (arkivfoto: VNY).
I kveld viste NRK programmet «Katastrofe» der man stilte spørsmål om beredskap dersom vi rammes av en ekstremt kraftig solstorm.
En som vet mye om dette er professor i astrofysikk, Jan-Erik Solheim, ved Universitetet i Tromsø.
Han sier i en kommentar til Vesterålnytt at vi nærmer oss et maksimum på solflekker og solstormer om et par år.
– Solflekkaktiviteten er nå på den høyeste i denne 11-års perioden og ventes å gå ned de neste årene, forteller professor Solheim.
I årene 2018-2020 var det ingen solflekker mer enn halvparten av tiden.
Fra 2022 har antallet solflekker økt til at det nå er et beregnet solflekktall på mellom 100 og 200.
Solstormer er kraftig økning av en relativt konstant strøm av elektrisk ladete partikler som strømmer ut fra solas overflate.
De fleste stoppes i solens korona, som er et beskyttende skall rundt sola.
Oppstår det hull i koronaen kan ekstra mange partikler strømme ut.
Mange tvinges tilbake til sola på grunn av solas magnetfelt.
Men er strømmen av partikler sterk nok, bryter den gjennom magnetfeltet og det oppstår stormkast som beveger seg utover i solsystemet.
Nordlys er vakker å se på, men kan altså gi uheldige utslag på jorda (arkivfoto: VNY).
Treffer det jorda, oppstår kraftig nordlys og elektromagnetiske forstyrrelser.
Antall solflekker varierer fra ingen til flere hundre over en periode på 11 år.
– Det er vanligvis flere koronahull, solstormer og sterkt nordlys de to første årene etter maksimum i solflekkperioden.
Vi kan derfor vente oss mange solstormer og sterkt nordlys fram til 2027.
Så går det mot et minimum før det øker etter 2033, forteller professor Jan-Erik Solheim.
Solstormene kan skade følsom elektronikk på satellitter, satellittbaserte kommunikasjonssystemer, GPS og jordas elektrisitetsforsyning etc.
Det er neppe noen direkte sammenheng mellom solstormene og klimaet på Jorda.
Likevel ser man en del sammenfallende tidspunkt mellom ekstremvær og slike solstormer.
– I lengre perioder med få eller ingen solflekker har vi hatt et dårligere klima på jorda, forteller Jan-Erik Solheim.
Et eksempel er «Den lille istid» som varte fra 1350 til 1850 med sviktende avlinger, epidemier og voksende isbreer.
På det kaldeste omkring 1695, var havtemperaturen langs kysten så lav at torsken måtte helt ned Scotland for å gyte.
Etter 1900 økte solaktiviteten og i perioden 1923-2008 har vi hatt 30% flere solflekker enn normalt.
Nå er sola tilbake i sin normale tilstand og flere solforskere mener det går mot et nytt dypt solflekkminimum i dette århundre.
– Det kan faktisk bety en ny liten istid, sier Solheim, som poengterer at det er mye ugjort forskning på dette området.