Kjernekraft foran vindkraft

Vindkraft er gårdagens løsning, mens kjernekraft er fremtidens. Det mener FrP i Nordland i dette innlegget. For å få nok energi til en grønn omstilling, kommer man ikke utenom kjernekraft.

Gruppeleder i Nordland FrP, Rune Østergren (t.v.), og gruppeleder Sortland FrP, Maroun Abou Zeid (foto: innsendt).

Det å utnytte vindkraft i menneskehetens tjeneste er et historisk konsept.

Det handler om tider der vi lærte oss å utnytte vinden med ting som seil for å ferdes rundt i verdenshavene, og fant ut hvordan vi kunne male opp større mengder korn til mel, samt pumpe opp mer vann ved å benytte vind som kraftkilde.

Siden da har vi utviklet oss flere sjumilssteg videre.

Energibehovet i dagens verden er som resultat massivt, og økende.

Uavhengig av politisk vedtatte grønne skifter og grønn planøkonomi der man politisk vedtar og kaste skattepenger etter energikrevende satsinger, som oftest verken har markeder eller kan forventes økonomisk bærekraftig på egen kjøl, vil behovet for energi gradvis fortsette å øke frem i tid.

Det å tro at vi på noe vis skal kunne drifte dagens verden med løsninger som vind og sol, er på det beste utopisk.

Vi ser utslagene en slik tankegang gir i Europa klart som dagen.

Når man som bare som ett eksempel ser at regjeringen ønsker energieffektivisere det norske folk for millionbeløp som pålegges den enkelte via oppgradering av egne hjem, heller enn å erkjenne at man har vært på ville veier, og besørge fornuftig bruk og nok energi.

Det er ikke hjemmene til folket eller byggene til næringslivet her på berget som er problemet.

Problemet er at Europa med Tyskland i tet har avviklet et stabilt energisystem til fordel for et ustabilt som vår stabile vannkraft nå benyttes for å stabilisere.

Det handler om at Tyskland midt i en energikrise la ned sine siste kjernekraftverk.

Det handler om at regjeringen her på berget forsøker elektrifisere alt som elektrifiseres kan uavhengig av tilgjengelig strøm og det faktum at vi nå er tilknyttet en “Edsel” av et energisystem i Europa.

Det handler om at vi kaster massive mengder subsidier etter enorme kraftkrevende utopiske prosjekter osv.

Det hele kan kanskje best beskrives med en lett parafrasert setning fra Leif Justers “Fjols til Fjells”.

“Den absolutte fornuft fremstår som avgått ved døden.”

Vi har for lengst lært oss å splitte atomet.

Energien det utløser gir oss den mest effektive løsningen for strømproduksjon på alle parametere.

Dagens teknologi gjør også kjernekraft til et trygt alternativ, som bare blir tryggere og bedre for hver dag som går.

Et kjernekraftverk på 300 MW vil oppta ca det samme som en fotballstadion i areal, veid mot rundt 100 km2 med vindturbiner dersom man skulle produsere det samme på vindkraft.

Vindkraft ville på toppen bare levere når det er vind, og mottakere ville dermed være totalt avhengig av strøm fra andre kilder når det ikke blåser.

Vindkraft er dermed verken en selvstendig eller pålitelig kilde for strømproduksjon.

Vind og solkraft gir også utfordringer for frekvensstabiliteten i nettet, all den tid det gir svært raske endringer i mengden tilgjengelig strøm i nettet.

Man kan kanskje si at med et vindkast går produksjonen kraftig opp eller ned.

For stor andel vind inn i nettet gjør det enkelt og greit ustabilt, som nødvendiggjør mer innmating fra stabile kilder.

Man kan si at mer vindkraft fordrer tilgang til mer stabil kraft. Altså to for prisen av to.

Det politisk vedtatte grønne skiftet faller tilsynelatende og forutsigbart i staver for tiden.

Retorikken rundt fenomenet er at det bare er skjøvet ut i tid.

Det er for så vidt riktig all den tid vi blir grønnere og bedre for hver innovasjon markedet bringer til torgs når det er bærekraftig.

At innovasjon og markeder ikke lar seg vedta politisk på en tidsfrist man på toppen strammer inn jevnt og trutt, burde være like selvpåvisende som at dagens samfunn verken lar seg – eller bør forsøkes, driftet på vind og sol.

Med et grønt skifte skjøvet ut i tid, er også argumentet om at vi ikke har tid til å få på plass kjernekraft gått i oppløsning.

Energikilder som olje og gass vil også være med oss i overskuelig fremtid uavhengig av om flere politiske partier vil avvikle den.

Det er rett og slett fordi energibehovet i verdenssamfunnet er enormt og økende, noe ingen politiske vedtak kan endre.

Frem i tid vil kjernekraft, som fremdeles har det meste av potensialet for utvikling og innovasjon foran seg, effektiviseres og bedres videre på alle parametere.

Skal vi ha en grønn utvikling må den utviklingen skje på innovasjonen og markedets egne vilkår.

Vi er allerede på tema mikroreaktorer som resultat av dagens teknologi og mulighetsbildet, og både sikkerhet og sirkularitet innen drift blir bedre for hver dag som går.

Både SMR og Microreaktor er også konsepter som kan tenkes benyttet for produksjon der strømmen skal brukes. Altså of-grid.

Vindkraft er gårdagens løsning. Kjernekraft er fremtiden.

• Gruppeleder Nordland FrP
• Rune Østergren
• Gruppeleder Sortland FrP
• Maroun Abou Zeid