Nye vegskilt kommer

Flere kommuner i Nord-Norge har vedtatt å ta i bruk samisk navn også, og nå kommer Statens vegvesen med nye skilt. I løpet av 2018 skal disse komme på plass også ved Sortland.

Slik vil skiltet se ut for bøfjerdingene, når de passerer kommunegrensa i Bjørndalsfjorden og kommer inn i «Suortta suohkan» – altså Sortland kommune (foto: Statens vegvesen).

Statens vegvesen har ansvar for alle skilt langs bilvegene i Norge, og dermed skal man også passe på at alle stedsnavn også skrives riktig. Når det er vedtatt å bruke flere språk på stedsnavnene, så må Vegvesenet ta hensyn til dette. Det er 3-4 samiske språk, pluss kvensk, i tillegg til norsk, men på skiltene begrenser man se til maksimalt 2 språk.

Ved Sortland kommer det opp nye skilt ved kommunegrensene langs FV822, FV820, FV82, FV885 og RV85. Det er altså 5 skilt som dermed vil komme på plass så snart disse er ferdig produsert og festemateriellet er klart.

Vegavdelingene i Region Nord fikk i april 2017 i oppdrag å kartlegge eksisterende stedsnavn- og vegvisningsskilt, for å avklare hvor det skal skiltes flerspråklig. Det ble besluttet at alle steder som krever flerspråklig skilting i henhold til regelverket skal være skiltet innen april 2019.

Flere kommuner i Midtre Hålogaland har de seneste 5 år fattet vedtak om flerspråklig skilting av stedsnavn. Dermed kommer det nye skilt i blant annet Narvik kommune, Harstad kommune, Lavangen kommune, Ballangen kommune, Skånland kommune og Evenes kommune, i tillegg til Sortland. Nye skilt skal følge en rekke bestemmelser.

I retningslinjer er fastsatt at det på stedsnavnskilt kan benyttes tre språk, mens for orienteringstavler, vegvisere og avstandsskilt bør det ikke benyttes mer enn to språk. Ellers gjelder generelle regler for maks antall visningsmål. En forenklet framstilling er at det maksimalt antall visningsmål som kan benyttes på samme skiltoppsett er 5. Dette skriver Statens vegvesen i en orientering til kommunene.

Kartverket mottok 3.5.2017 brev fra Kommunal og moderniseringsdepartemetet om at det samiske parallellnavnet til Sortland kommune er Suorttá suohkan, og at nominativsformen av navnet er Suortá. Kartverket har foreløpig ikke fått melding fra Sortland kommune om at vedtak er fattet for det samiske parallellnavnet for byen Sortland. Foreløpig behandles derfor bare oppsett av skilt for Sortland kommune/Suorttá suohkan.

Skiltene før Sigerfjordtunnelen vil ha samisk og norsk navn på Sortland kommune, men ikke på Nordland fylke (foto: Statens vegvesen).

Samlet betyr reglene om maksimal informasjonsmengde at det bare unntaksvis blir skilting på to språk på gule vegvisningsskilt. Fjern- og regionalmål vil heller ikke skiltes på to språk. Alle eksisterende blå stedsnavnskilt, som har vedtatt flerspråklige navn etter stedsnavnloven, vil skiltes på to språk.

Dette betyr at «Suortta suohkan» ikke blir å se på noen gule «pil-skilt» ved Lofast-krysset eller andre sted langt unna. Statens Vegvesen vil ta hensyn til at det ikke skal bli så mange navn på skiltene at det blir umulig for bilførerne å oppfatte budskapet. Dermed blir det i denne omgang bare de blå info-skiltene som får Sortlands samiske kommunenavn.

Statens Vegvesen har vært utsatt for kritikk fra samiske aktivister, da man mener det burde vært kommet opp langt flere samiske skilt langs vegene. Man mener også det må skiltes på alle samiske språk, der det er flere språk i nærområdet (som i Tysfjord og omkring Bodø). Skrivemåten på stedsnavn kan skille seg betydelig mellom de ulike språkene (nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, umesamisk og kvensk).

I tillegg til lover, konvensjoner og forskrifter som regulerer bruken av samisk språk, finner man blant annet dette omtalt i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon, barnekonvensjonen, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 1 og 27, FNs konvensjon mot rasediskriminering, UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarv, ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og minoritetsspråkpakten, lov om Norges nasjonale institusjoner for menneskerettigheter, Grunnloven §108 og §92, sameloven §1-5 og kap.3, forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk, stadnamnlova, kommuneloven §3 og forskrift om skrivemåte av stadnamn.

Likevel er det i hovedsak slik at språkbruk på offentlige trafikkskilt reguleres av Vegtrafikkloven § 5 og skiltforskriften § 29 og 35.