Ny vri for bedre skole

Et nytt felles program, kalt PALS, skal innføres i alle Sortland-skolene. Det skal gi bedre læringsmiljø, bedre oppførsel og trivsel, samt hindre mobbing. Prislappen er 2,6 millioner kroner.

Sortland ungdomsskole blir omfattet PALS-programmet, sammen med de andre skolene i kommunen, der målet er et bedre læringsmiljø for elevene (arkivfoto).

For tre år siden vedtok kommunestyret i Sortland en kommuneplan for kvalitet i skolene. Her listet man opp gode ønsker om at barna skal få venner i skolemiljøet og oppleve å være en del av et inkluderende og trygt miljø. De skal møte voksne som gir dem tillit og føler seg trygge. Det skal være et godt læringsmiljø, som fremmer elevens fysiske og psykiske helse, samt sosial og faglig læring og utvikling.

En arbeidsgruppe har siden jobbet med å finne et felles system som kan innføres, med et skreddersydd program som alle kan følge for å oppnå dette. Det har bunnet ut i det man nå kaller for PALS, som er en forkortelse for «Positiv Adferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling».

Politikerne i Sortland inviteres derfor til å bevilge 2,6 millioner for å innføre PALS-systemet i alle Sortlands skoler. De største kostnadene er frikjøp av ekstern veileder, frikjøp og vikarkostnader til PALS-team og teamleder på den enkelte skole. I tillegg kommer kostnader til innkjøp av materiell.

Første mulighet for å starte opplæring av PALS-veiledere er våren 2019, slik at skolene kan ta programmet i bruk høsten 2019. Frem til dette skal man drive en del forberedelser, samt innkjøp av materiell, forberedende møter og kurs.

Saken blir nå presentert for Driftsutvalget i Sortland kommune, der politikerne skal sette seg inn i saken og vedta bevilgning av 2,6 millioner. For de som leser dokumentet fra rådmannen vil man snart oppdage at dette er skrevet av en person med svært gode kunneskaper om fremmedord. Saken er faktisk litt vanskelig å forstå for en journalist (undertegnede) som har jobbet med språk i flere tiår.

Rådmannen i Sortland forklarer saken slik (ordrett sitat): Hovedidèen med PALS er å erstatte reaktiv praksis med grunnleggende proaktive strategier og skape en felles kommunikasjonskultur, særlig vekt på støttende og inkluderende læringsmiljø, raus og positiv støtte til prososial og mestringsorientert elevadferd.

Hele saksutredningen er faktisk spekket med en del fremmedord som slett ikke er så lett å oversette i konkret folkelig norsk. Vesterålnytt har derfor bedt om hjelp fra Språkrådet, ved professor Randi Solheim, som jobber ved NTNU til daglig og har norsk språk som sitt hovedfelt.

-Ja, dette var virkeleg ei kompakt samling med mer eller mindre innholdsrike moteord! Sitatet sier trolig lite om innhaldet i PALS-satsinga for de som ikke kjenner den fra før, sier professor Solheim.

-Med forbehold om at jeg ikke kjenner til hvordan saka ellers er presentert, kan man se for seg at politikerne får et nokså tynt grunnlag å ta avgjørelser på. I verste fall kan slike saker utgjøre demokratiske problem.

Et annet problem i dette tilfellet er måten vi som skoleforskere formidler kunnskap på. Jeg googlet frasen, og jeg fant den nesten ordrett i en forskningsartikkel om ordninga. I stedet for å kopiere frasen, burde kommuneadministrasjonen fått hjelp fra kollegaer i skolen til å forklare ordninga på en måte som kunne gi politikerne tilstrekkelig vurderingsgrunnlag.

Samtidig illustrerer bruken av denne frasen at heller ikke forskerspråket når fram til relevante mottakere.

Språkrådet har de siste åra hatt flere prosjekt som handler om å gjøre språket i offentlig forvaltning og arbeidsliv klarere. Det kan du lese om under klarspråk/klarspråksarbeid på Språkrådets nettsider. Her finnes det også klarspårkskurs som du kan tipse kommuneadministrasjonen om, sier professor Randi Solheim.

Fra saksutredningen kan vi ta med litt flere detaljer omkring PALS: Implementering og oppfølging av programmet krever følgende organisering: PALS-veileder (ekstern), PALS-team på den enkelte skole (skolens ledelse, ansatte, foreldre, PPD), PALS-teamleder på den enkelte skole (intern – helst rektor) og PALS-ressursteam (kommune).

Når beslutning om bruk av PALS er tatt inngås en intensjonsavtale mellom kommunen og NUBU (Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge). Opplæring og veiledning av alle skolens ansatte er en forutsetning i implementeringen av PALS-modellen.

PALS vil bidra til å sikre at alle voksne i skolen arbeider ut fra samme menneskesyn og har felles forståelse av hvordan man kan møte de utfordringene som skolen står overfor i dag. PALS er også nært knyttet til PMTO (Parent Management Training-Oregon), som i dag brukes av Vesterålen barnevern.