Ny skatt på laksen
Regjeringen foreslår å innføre en ny «grunnrenteskatt» på havbruk fra 1. januar 2023. Dette vil påvirke de største oppdrettere av laks, og både Nordlaks og Holmøy vil få øket skatt.
Oppdretterne i Vesterålen har store overskudd, og må nå skatte mer (arkivfoto).
Tidlig i dag la statsminister Jonas Gahr Støre (AP) frem forslagene om nye skatter, sammen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Den nye skatten på oppdrettsnæringa vil gjelde alle som har konsesjon, uansett om det er lokale eller børsnoterte eiere.
Lokalt i Vesterålen vil dette gi øket skatt for de største oppdretterne, som Nordlaks og Holmøy Maritime.
Det er foreslått at de minste skal slippe skatten, og dersom «taket» blir satt til 5.000 tonn så slipper både Øyfisk og Egil Kristoffersen AS unna.
Halvparten av den økte skatten skal staten sende videre til kommunene, og spesielt kommuner med oppdrett.
Det kan bety økte inntekter for alle kommuner i Vesterålen og Lofoten.
Regjeringen påpeker at Norge har blant verdens beste klimatiske forhold for oppdrett av laks.
Havbruksnæringen bruker fjorder og sjøområder som tilhører fellesskapet.
Havbrukstillatelser utstedes av staten og gir en beskyttet rett til å drive næring i all fremtid.
Nå kan oppdretterne få opptil 62% skatt på overskuddet, når man legger sammen alle skattene.
Den nye grunnrente-skatten kan gi en effektiv sats på 40%. I tillegg kommer selskapsskatten.
En sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av grunnrenten.
Skatteinntektene anslås til mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner.
Her er oppdrettsanleggene i Vesterålen (arkivfoto)
Regjeringen legger opp til at halvparten av skatten skal gå til kommunesektoren.
Kommunenes andel av skatten i 2023 kan bli 1,9 milliarder kroner.
Forslaget omfatter produksjon av laks, ørret og regnbueørret og innebærer at grunnrenten skattlegges med en effektiv sats på 40 prosent.
Reglene er utformet slik at bare de største aktørene vil betale grunnrenteskatt. Det skjer ved at det gis et bunnfradrag på mellom 4.000 og 5.000 tonn.
Grunnrenteskatten utformes som en kontantstrømskatt. Det innebærer at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes/pådras.
Inntekter fra laks fastsettes på grunnlag av en normpris. Normprisen fastsettes på grunnlag av børspriser på laks. Inntekter fra ørret og regnbueørret baseres på faktiske omsetningspriser.
Driftsmidler som er ervervet før grunnrenteskatten innføres, kan fradragsføres gjennom avskrivninger på gjenstående skattemessige verdier.
Det gis ikke fradrag for vederlag for matfisktillatelsen eller kostnader pådratt ved ervervelsen.
Departementet foreslår et bunnfradrag mellom 4.000 tonn og 5.000 tonn, tilsvarende henholdsvis 54 og 67,5 mill. kroner.
Om lag 65-70 prosent av havbruksselskapene har samlet tillatelsesbiomasse under henholdsvis 4 000 og 5 000 tonn maksimal tillatt biomasse.1 Bunnfradraget ses på som et sjablongfradrag for historiske kjøp av matfisktillatelser.
Bunnfradraget gis på konsernnivå. Bunnfradrag gis i form av beregnet gjennomsnittlig fortjeneste per tonn biomasse og kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt.
Selskapsskatten beregnes før grunnrenteskatt på havbruk, og grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten (tilsvarende petroleum og vannkraft).
En effektiv grunnrenteskattesats på 40 prosent. innebærer dermed at den formelle grunnrenteskattesatsen settes til 51,3 prosent. Inkludert selskapsskatt blir samlet effektiv marginalskatt 62 prosent.
Negativ beregnet grunnrenteinntekt kan fremføres med rente og kommer til fradrag i positiv beregnet grunnrenteinntekt senere år.