Godtar neppe tørre elver

NVE vil neppe godta at elvene fra Storvannet og Lilandsvannet blir lagt tørre deler av året, og kravet om oppdemming vil trolig følge. Dette kan koste mange millioner kroner i investeringer.

Småørret fanget ved utløpet til Reinsneselva (foto Asplan Viak).

Sortland kommune må snart levere søknad om konsesjon hos NVE for sine kilder for drikkevann.

Dette mangler i dag og søknaden må sendes snart.

I dag får alle vann fra Storvannet ved Ånstadblåheia, for abonnenter i både Sortland, Strand og Maurnes.

Rådgivere fra firmaet Asplan Viak har gjort inngående undersøkelser av begge de aktuelle «vassdragene».

Det man har funnet er at elva fra Storvannet tidvis kan bli tørrlagt på deler av strekningen nedover til Selnes.

Fra Lilandsvannet renner det en liten elv nordover ned til Reinsnesvannet, som også kan bli tørrlagt.

Konklusjonen fra rådgiverne er klar på at begge vannene bør reguleres.

Det gjøres best ved å bygge fast demning av betong.

Da kan det legges inn en «bunntappeluke» i demningen, der man konstant slipper ut litt vann.

Dette ble Sortlands politikere orientert om i dagens møte i formannskapet.

Elva fra Lilandsvannet renner nordover ned til Reinsnes (arkivfoto: Sortland kommune).

Med demning blir de to aktuelle elevene ikke helt tørrlagte, selv om vannforbruket øker og det er lite nedbør.

Dette vil sikre miljøet i elvene, slik at småfisk av ørret og andre vannbaserte organismer overlever.

Her må det imidlertid bygges sikre demninger av betong.

Kostnadene for dette er ved Storvannet anslått til kanskje 30 millioner kroner.

Om prisen blir det samme ved Lilandsvannet, er det snakk om et beløp på minst 60 millioner kroner.

Nye demninger skal inn på «selvkost-regnskapet» som avgjør hvor mye abonnentene skal betale.

Vannavgiften i Sortland kan med dette få et stort hopp i årene fremover.

Kommunen må nå se nærmere på rapportene og anbefalingene fra Asplan Viak, og drøfte dette med NVE.

Deretter blir det sendt en formell søknad om konsesjon for vannkilde både fra Storvannet og Lilandsvannet.

Storvannet ble tappet ned etter krav fra NVE (arkivfoto: Sortland kommune).

Storvannet vil trolig uansett få demning, mens det vel blir diskusjon om dette er nødvendig for Lilandsvannet.

Med demning får Storvannet et volum på 2,5 millioner kubikkmeter vann.

Med en 2,5 meter høy demning ved Lilandsvannet blir det et magasinvolum på 3,8 millioner kubikkmeter.

Da kan det tappes hele 80 liter i sekundet fra Lilandsvannet.

Dybden på Lilandsvannet er opptil 28 meter på det dypeste.

For å få tilsvarende uttak uten oppdemming, må Lilandsvannet tappes ned rundt 3,5 meter.

Det har vært snakk om en «fisketrapp» til Lilandsvannet, men Asplan Viak påpeker mest et behov ved Reinsnesvannet.

Ved nedløpet fra Lilandsvannet er det kulper som ørret kan gyte i, og her bør det være nok vann.

Reinsneselva har et kort parti der det er vanskelig for fisk å gå opp fra sjøen, og her kan det være gunstig med tiltak.

Dette spiller særlig inn når det er lite tilrenning av vann fra Lilandsvannet, slik at Reinsneselva blir liten.