God fremdrift på veien
Nå er det sprengt ut 11 kilometer av tunnelene på den nye Hålogalandsveien og en femdel av veibyggingen er unnagjort. En million arbeidstimer er gått med og tidsplanene ser ut til å holde.
Fiskefjorden blir en ny møteplass, der to tunneler tar unna mye trafikk (foto: Skanska).
Det offentlige private samarbeidet på Hålogalandsvegen fungerer svært bra, og utbyggingen går raskere enn forventet.
Dyktige entreprenører og tålmodige naboer gir gigantprosjektet stor fart og fremdrift, melder Statens vegvesen.
Ett år har gått siden spaden ble satt i jorda for Nord-Norges største veiprosjekt.
OPS-prosjektet har bikket over 1 millioner utførte arbeidstimer.
Per midten av september er det drevet over 11 kilometer tunnel, sprengt over 1,5 million kubikk med stein, og å ha ferdigstilt ca. 20 % av veiarbeid i dagen.
Det er fortsatt fire år til prosjektet skal stå klart, men fremdriften har så langt gått over all forventning.
– Vi er svært fornøyde med fremdriften som er oppnådd så langt i prosjektet.
Effektiv planlegging, tett samarbeid mellom alle parter og dyktige team har vært avgjørende for å sikre at vi holder oss foran skjema.
Vi ser frem til fortsettelsen og de kommende milepælene, sier prosjektsjef i Statens vegvesen, Reidar Johansen.
Mange ansatte og mange maskiner i sving samtidig på anlegget (foto: Skanska).
Prosjektet har også nådd en rekke milepæler i løpet av sitt første år, herunder 1.000 meters nådd på 6 av 7 stuffer i alle de fire begynte tunnelene, samt et tunnelgjennomslag.
Til tross for dårlig berg i Gullbergtunnelen sør, og tidvis dårlig berg i Fiskefjordtunnelen vest, ligger prosjektet godt an med drivingen.
– Foreløpig går tunneldrivingen svært godt.
Vi har møtt på mye godt berg, og har kunnet redusere sikringsomfanget betraktelig.
Dette, kombinert med noen svært dyktige fagteam hos både Skanska og vår underentreprenør, Hæhre, har sørget for at vi ligger godt an i forhold til planen, sier prosjektdirektør i Skanska, Are Eliassen.
Et godt samarbeid med naboene er avgjørende for at prosjektet skal lykkes.
Det er de som påvirkes mest mens arbeidet pågår, og det er de som skal bruke veien når den er ferdigstilt.
– Vi ønsker å takke naboene for den tålmodigheten og forståelsen de har vist under byggingen.
Vi vet at det er utfordrende å bo nært et stort veiprosjekt som varer i mange år.
En åpen og tett dialog med naboene hjelper oss med å identifisere og løse problemer tidlig, men er også helt avgjørende for å bygge tillit og forståelse i lokalsamfunnet, sier Johansen.
– Selv om vi gjør vårt beste for å redusere ulempene for de rundt oss, er det dessverre umulig å eliminere alle ulemper fullstendig.
God dialog er derfor svært viktig, og vi vil rose Skanska og Hæhre for hvordan de har samarbeidet med naboene så langt i prosjektet, understreker han.
Ny tunnel fra Fiskfjorden mot Kanstad gir mye kortere E10 (foto: Skanska).
En annen viktig faktor som har spilt inn for å sikre den gode fremdriften er samarbeidet mellom oppdragsgiver, kunde og entreprenør.
OPS Hålogalandsvegen, har tre kontraktsparter som jobber tett sammen; Statens vegvesen, Hålogalandsvegen AS og Skanska.
– Gjennom tett samarbeid og ærlig dialog har vi bygget tillit mellom Statens vegvesen, Hålogalandsvegen AS og Skanska.
Denne tilliten gjør at vi kan løse utfordringer raskt og effektivt.
Vårt felles fokus på kvalitet, sikkerhet og bærekraft sikrer også at vi hele tiden jobber mot de samme målene.
Dette samarbeidet har spilt en uvurderlig rolle i fremgangen vi har hatt så langt i prosjektet, sier daglig leder i Hålogalandsvegen AS, Fridhild Hjortdahl.
Statens vegvesen har satt høye klimamål for OPS Hålogalandsvegen, der målet er å redusere CO2-utslippene med 30 % sammenlignet med tidligere veibyggingspraksis.
Noen av de viktigste grepene for å nå disse ambisiøse målene er å minimere arealinngrep, og å benytte gode lavutslippsmaterialer og elektriske maskiner.
– Vi har begrenset våre planlagte naturinngrep til hva som er stengt nødvendig for å gjennomføre prosjektet på en sikker måte.
Dette er uten tvil vårt viktigste grep skal vi klare å nå de høye ambisjonene som er satt.
Sammenlignet med arealene stilt til rådighet i reguleringsplanen har er det til nå avstått fra å bruke naturarealer som representerer et utslipp på 62.000 tonn CO2.
I tillegg kommer besparelser fra selve anleggsdriften gjennom materialvalg og klimasmart drift, avslutter prosjektdirektør i Skanska, Are Eliassen.
Artikkelen her bygger på en pressemelding fra Statens Vegvesen.