Vesterålnytt

Nytt fra Vesterålen

Fullt utror igjen

Etter et par dager med «opplett» og landligge for den minst flåten, har fiskerne i Vesterålen fredag fullt utror igjen. Det betyr at det er tett i tett med båter, garn- og linebruk på Vesterålbankene.

Fisker Einar K. Bakland (63) leverte forleden en fin fangst på Bleik fra sjarken sin «Mea» (foto: Ola Albert Bjerrang). Han tilhører den lokale flåten med kystfiskere som leverer mindre fangster, men med svært høy kvalitet.

Skreien er nå kommet for fullt til Lofoten og Vesterålen. Det er registrert mye fisk også på innersiden av Lofotveggen, slik at «boksen» utenfor Henningsvær også er åpnet for fritt fiske. Denne «boksen» er et område som blir spesielt skjermet, for å sikre at det blir et stort antall gyteferdige skrei som kommer inn her. At fisket nå har tatt seg opp også inne i Vestfjorden og utenfor Røst, betyr at det store skreiinnsiget er kommet, i år som alle alltid.

På Vesterålbankene utenfor Øksnes og Andøy har det vært litt bølger og vind de siste dagene. De minste båtene valgte derfor å ligge ved land torsdag, mens flere avbrøt fisket på onsdag. Fredag kom med roligere vær og dermed ble det fullt utror igjen fra hele Vesterålen. For juksafiskerne har det vært noe varierende fangster, mens det har vært bedre for garnbåter. Torsken er blitt betalt med 22,68 kroner pr kilo i Vesterålen, når den er ferdig sløyd uten hode. Rund fisk leveres stadig oftere fra små og mellomstore fartøy. Da sløyes fisken hos mottaket på land. Prisen til fiskerne er da ofte i intervallet 10-13 kroner pr kilo.

I år skal ikke Kystvakten og Lofotoppsynet være ute på feltet for å passe på. Alle faststående bruk som garn og line blir nå merket og registrert digitalt. Det er derfor mulig for alle med tilgang til internett å se hvor det står garn og liner i sjøen. Snurrevadbåtene er større og driver et mer aktivt fiske, og det har tidligere vært «kollisjoner» mellom deres aktivitet og garnbåtene. Nå skal dette unngås ved at snurrevaden retter seg etter kartet med garn, slik at de ulike fiskergruppene ikke forstyrrer hverandre.

Det er ofte de minste båtene som har best kvalitet på fisken. Dette kommer av mindre volum og dermed bedre håndtering og raskere bløgging. Forskningsinstituttet Nofima har nettopp gjort beregninger som viser at omkring 65 prosent av torsken kan betegnes å ha god kvalitet, 10 prosent har redusert kvalitet, og 25 prosent har lav kvalitet. Det er fortsatt rom for forbedring, men Nofimas fangstskaderegistrering viser at torsken ikke har den lave kvaliteten man kan få inntrykk av gjennom den offentlige debatten de siste ukene.

Råfisklaget melder at pr uke 8, altså frem til 25.februar, var det tatt imot 54.800 tonn torsk fra norske båter. Dette utgjorde en verdi på ca 890 millioner kroner. På samme tid i fjor var kvantumet 70.300 tonn og en verdi på 1.000 millioner. Dermed er det klart at vinterfisket i år ligger noe etter fjoråret, og det er dårlig vær og litt sent innsig som er årsaken til dette. Det er ennå 5 uker til påske og dermed er det gode muligheter for å ta igjen noe av dette, når torskefisket nå er i gang for fullt i LoVe.