Vesterålnytt

Nytt fra Vesterålen

Får ny ekstra skatt

Eierne av store oppdrettsfirma får skjerpet skattenivå etter nye regler. Hos Nordlaks vil man betale ut 600 millioner kroner til aksjonærene for å dekke opp dette, opplyser selskapet.

Eierne i Nordlaks, representert ved Inge Berg (58) og datter Therese Steinum Berg (31), får skjerpet skatt (arkivfoto: Nordlaks/Deadline Media).

Styret i morselskapet i Nordlaks-konsernet, Nordlaks Holding AS, har vedtatt et ekstraordinært utbytte til eierne på 600 millioner kroner for 2021.

Utbyttet utbetales for at eierne av Nordlaks skal kunne betale sin personlige skatt.

Dette fremkommer i en pressemelding fra selskapet.

Nordlaks er et lokalt familieeid selskap. Far Inge Berg er hovedeier og har med seg døtrene Therese og Amalie, pluss sønnene Sivert og Robin, på aksjonærlista.

De fem betalte til sammen nær 40 millioner kroner i personlig skatt for året 2020.

Nordlaks-konsernet hadde 2,7 milliarder kroner i omsetning dette året og fikk et overskudd på 453 millioner.

Høsten 2021 vedtok Stortinget en skatteskjerpelse for norske eiere av havbruksbedrifter.

Skatten skal betales av Nordlaks sine eiere, og ikke av selskapet selv, og derfor må selskapet utbetale større utbytter.

Til sammenligning var utbyttet fra Nordlaks Holding på om lag 100 millioner de senere år.

Nå økes altså dette til svimlende 600 millioner.

– Heldigvis har Nordlaks drevet med overskudd de siste årene, så dette truer ikke selskapet, sier konsernsjef Eirik Welde.

– Men den økte skatten på norsk eierskap av havbruksbedrifter er en kostnad som vi må regne med enten vi driver med overskudd eller ikke.

Dermed må vi legge av mye penger i gode tider, som nå.

Dette for å kunne betale skatten i de dårlige tidene som vi vet kommer, sier Welde.

Den vedtatte skatteskjerpelsen rammer dessuten kun ikke-børsnoterte norskeide selskaper.

For børsnoterte eller utenlandsk eide selskaper er det ingen endringer.

Senterpartiet i Nordland vil nå be Finansdepartementet om ikke å innføre de vedtatte endringene i beregningsgrunnlaget for skatt av havbrukstillatelser.

Med endringene mener partiet at lokale aktører kommer til å forsvinne fra bransjen, noe som kan gå hardt ut over distriktene.

Også Nordland Høyre mener endringen i skatten er svært uheldig. Les hva Beate Bø Nilsen skriver.

Også flere andre politiske parti i nord ønsker å endre de reglene som nå får effekt.

Konsekvensene som skatteskjerpelsene får for eierstrukturen i havbruksnæringen har ikke vært utredet eller debattert i særlig grad.

– Skatteskjerpelsen vil helt klart svekke konkurransekraften som lokalt eide havbruksselskaper har, opp mot børsnoterte og utenlandsk eide selskaper.

Overskuddet går heretter i større grad til å betale eiernes skatt, i stedet for til gode investeringer.

Hvis man i fremtiden skulle gå med underskudd så må man tære på egenkapitalen eller selge hele eller deler av selskapet for å betale skatten.

Dette er irreversible konsekvenser for norsk eierskap i en næring som er svært viktig for kysten.

Men det er ikke for sent å snu! Politikerne våre kan fortsatt endre kurs og styre mot at det skal være mange lokalt eide havbruksselskaper også i fremtiden, fortsetter Welde.

Siden 2018 har Nordlaks investert over 3,6 milliarder i nye gasshybride brønnbåter, settefiskanlegg, havfarm, kassefabrikk, filetfabrikk og andre utviklingsprosjekter.

– Dette har vært finansiert av overskuddene i Nordlaks. Det sier seg selv at utviklingen og investeringene fremover vil gå saktere som en følge av skatteskjerpelsene.

Det er de mest marginale prosjektene som faller ut først, avslutter Welde.

For den neste 6-årsperioden ser Nordlaks mulige investeringer på 7 milliarder kroner i hovedsakelig ny teknologi.

Det er prosjekter innen alle deler av selskapet, men særlig utvidelse av selskapets landbaserte oppdrettsproduksjon av smolt, fabrikken på Børøya og det semilukkede havbruksanlegget Hydra.