Fant gigantiske korallrev

Havforskninga med skipet «G. O. Sars» befinner seg akkurat nå utenfor Vesterålen på jakt etter flere store korallrev. Det er allerede funnet flere gigantiske rev utenfor Lofoten og Vesterålen.

Trodde du det bare er i Syden man finner fargerike korallrev? Da må du tro om igjen. Rett utenfor Lofoten og Vesterålen finnes mange store fargerike korallrev (fotos: Havforskningsinstituttet).

Røstrevet er verdens største kjente kaldtvannskorallrev. 35 kilometer langt og 2,8 kilometer bredt. Selve grunnstrukturen i revet er laget av en korall som på norsk kalles øyekorall. Men langs hele «Egga» utenfor Lofoten og Vesterålen finnes det korallrev, gjerne på 2-300 meters dyp. Noen består av døde koraller, men har likevel en svært viktig funksjon. Inni disse revene yrer det av liv, der små fisk og sjødyr finner gjemmesteder.

Nå i sommer har Havforskningsinstituttet drevet med et prosjekt kalt «Fate», der man undersøker nærmere disse utrolige korallrevene som er oppdaget i nord. På toktet deltar forskere fra hele verden, og mange av disse uttrykker stor begeistring for det de finner her. I februar var det tokt med RV “Håkon Mosby”, mens det nå i juli er RV  “G.O Sars” som er i aksjon. Akkurat nå når vi skriver denne artikkelen, er fartøy og forskere rett utenfor Bø.

Fartøyet har med seg en undervannsroboten Ægir. Den sender bilder og film opp til forskerne, slik at man i detalj kan kartlegge havbunnen. Roboten kan også ta med prøver opp til overflaten. Mens den er i aksjon kan forskerne sitte og følge med på tv-skjermer og nyte synet av høye øyekorallrev, prangende sjøtrær og fargerike korallhager. En rekke ulike fiskearter viser seg også med jevne mellomrom, som uer, havmus og brosme. Røstrevet ligger på 340 meters dyp, mens korallrev på Hola utenfor Vesterålen ligger på ca 250 meters dyp 6 sjømil utenfor Bø.

«G.O. Sars» har midtskips en stor «miljøhangar». Her er det seks vinsjer, hver med inntil 6 000 meter kabel, for nedsenking av ulike instrumenter i våre dypeste havområder. En av vinsjene er utstyrt med fiberoptisk kabel som kan overføre store datamengder fra nedsenkede instrumenter. Bak på tråldekket er det to vinsjer for tauing av planktonredskaper og spesielle undervannsfarkoster. «G.O. Sars» har spesiallaboratorier for miljø-, plankton- og fiskeanalyser, og målet er at mesterparten av analysearbeidet fra hvert tokt skal kunne utføres om bord før skipet kommer til land.

Det er mange kvinner med på årets tokt utenfor LoVe. Tina Kutti er prosjektleder for FATE og forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Janina Büscher er fra forskningsinstituttet Geomar i Kiel og Marina Carreiro Silva som kommer fra Azorene, men arbeider for Havforskningsinstituttet. Begge har spesialisert seg på øyekoraller. En annen som deltar er korallforsker Sandra Brookes fra Florida State University. «G. O., Sars» avslutter årets tokt 29.juli.