Alle vil ha hjerte-tilbudet

Alle de politiske gruppelederne i Nordland krever nå at hjerte-tilbud ved sykehuset i Bodø blir beholdt og driftet hele døgnet. Det dreier seg om hjerteinfarkt, der tiden er avgjørende for utfallet.

Tverrpolitisk enighet og krav om PCI-tilbud ved sykehuset i Bodø (foto: NFK).

Fylkespolitikere i Nordland vil ikke sitte stille og se på at viktige helsetilbud i Nordland blir utsatt for en nedrig ressurskonflikt, sier de i en felles uttalelse.

Statistikk og fakta kryssklippes, vris og vendes for å fremme et bestemt syn, hevder de.

Dette slår rett inn i debatten mellom sykehusene i Helse Nord, der Tromsø og Bodø kniver om det avanserte hjerte-tilbudet som kalles PCI.

PCI er en metode hvor man blokker opp trange partier i hjertets kransårer.

Et kateter føres gjennom huden, via en pulsåre til hovedpulsåren, og deretter inn i de trange kransårene.

Dette er svært avansert hjerte-medisin som krever både utstyr og fagfolk i toppklasse.

Ved sykehuset UNN i Tromsø vil man ha dette tilbudet alene i nord, for å holde et stor faglig miljø og topp utstyr.

Etter at Nordlandssykehuset i Bodø fikk starte med samme tilbud, er konflikten med Tromsø blusset opp.

Nå kommer altså Nordlands-politikerne på banen med full tyngde, til støtte for Bodø-miljøet som vil beholde det nye tilbudet.

Kraftsalvene fra fylkeshuset i Bodø er sjelden kost i det politiske miljøet:

– Vi ønsker ikke at pasienter skal dø på vei til Tromsø, for å sikre aktiviteten ved UNN, lyder det.

– Helse Nords forvaltning av sykehusstrukturen har i mange år bidratt til splid og konflikt.

– Målet blir vridd fra pasientens beste til fagfolkenes ønsker.

Her følger hoveddel av uttalelsen:

Gruppelederne på fylkestinget i Nordland vil derfor komme med en unison beskjed til Helse Nord og til regjeringen.

Hjertepasientene i fylket må få kortest mulig reisevei når de trenger akutt hjelp, selvsagt også utenfor kontortid.

Derfor vil vi ha døgnåpent PCI-senter på plass.

Fagfolkene er motiverte, rekrutteringen god og resultatene gode. Det forekommer ikke innleie på dette senteret.

At noe mer aktivitet tilfaller Bodø ved et døgnåpent tilbud vil altså redde liv og redusere skade hos noen av de mest sårbare pasientene i landsdelen.

Hvordan kan det være et problem? Er ikke dette å i praksis innfri Helse Nords «sørge for»-ansvar?

Det burde være en selvfølge og slett ikke gjenstand for en debatt verken mellom fagfolk eller politikere at pasienter sør i landsdelen skal ha lik tilgang til tjenester som dem som bor i Tromsø-regionen.

Helse Nords forvaltning av sykehusstrukturen har i mange år bidratt til splid og konflikt.

Det er nok å nevne situasjonen på Helgeland.

Når det gjelder PCI, har Helse Nord greid noe så sjeldent som å forene både Helgeland og resten av Nordland.

Vi reagerer på at faglig leder for Norsk hjerteinfarktregister, Kaare Bønaa, går ut i media og ber om at PCI-senteret i Bodø legges ned.

Han er kollega til ekspertutvalgets leder, Rune Wiseth, som var negativ til etableringen av et PCI-senter i Bodø i sin tid.

I et maktperspektiv kan det se ut til at omsorgen for pasientene blekner i kampen for å bygge prestisje rundt UNN.

Det til tross for at ingen forskning vi er kjent med kan bekrefte at det er antall fagfolk og ikke geografi som sikrer god behandling når det haster. Det vi imidlertid vet, er at hvert minutt gjelder for en hjertepasient. Også når de har adresse Nordland.

Vi er enige i at ambulansepersonell bør drilles mer med prosedyrer knyttet til medikamentelle prosedyrer, men gjør oppmerksom på at en fjerdedel av hjertepasientene ikke kan ha en slik behandling.

Så det blir svært søkt å løfte fram dette som løsningen på de store avstandene når fagfolk i samme artikkel slår fast at det er avstanden til nærmeste døgnåpne PCI-senter som er avgjørende for hvor god hjelp pasienten får.

Å tåkelegge med fakta er et velkjent grep når målet ikke er å opplyse, men å oppnå et bestemt resultat.

Å fly pasientene til Bodø (hvor helikopteret lander på sykehustaket, ikke på flyplassen) korter ned tiden til behandling betraktelig for pasienter på Helgeland og i Salten, i tillegg til at knappe flyressurser blir beslaglagt i mindre grad.

Et luftambulansefly som går over Bodø til Tromsø bidrar dessuten til mange tonn ekstra CO2 i atmosfæren.

Vi er alle gruppeledere for partier i Fylkestinget i Nordland. Som folkevalgte er vårt oppdrag å jobbe for nordlendingenes beste.

Vi vil nok en gang peke på at alle innbyggere skal ha gode og likeverdige tjenester uavhengig av hvor de bor. Innbyggerne her er ikke annenrangs pasienter.

For uansett hvordan Bønaa og andre presenterer sin statistikk, så kan vi ikke akseptere at pasienter i Nordland vil lide skade og i verste fall dø fordi Tromsø skal få litt mer aktivitet på sin klinikk.

Da er målet vridd fra pasientens beste til fagfolkenes preferanser.

Bodø og Nordland er ikke Tromsøs erkefiende som truer utviklingen i Tromsø.

Nå må vi forene oss og starte samarbeidet slik at vi heller kan løfte og gjensidig styrke hverandre fremover.

For folk er like mye verdt i hele landsdelen, derfor kan vi ikke fortsette å sette regioner og naboer opp mot hverandre om vi skal styrke helsefeltet i nord.

La oss heller samarbeide om å nå målet om gode og likeverdige tjenester til innbyggerne våre.

Stig Tore Skogsholm (Høyre), Linda Helen Haukland (KrF), Elin Dahlseng Eide (AP), Rune Østergren (FrP), Synne Høyforsslett Bjørbæk (Rødt), Cecilie Hegge (V), Kim Andre Haugan Schei (SP), Christian Torset (SV), Håkon Møller (MDG) og Bente Iren Hanssen (INP)