Håper på lønnsvekst

Fra 2015 til 2023 har det knapt vært reallønnsvekst i Norge. I fjor ble den nominelle lønnsveksten 5,2 prosent mens prisene steg med 5,5 prosent.

Det innebærer en liten reduksjon i reallønna. Lønnsomheten i frontfaget står sentralt når partene skal framforhandle rammen i årets lønnsoppgjør.

– Lønnsomheten har økt i deler av industrien, og det gir rom for reallønnsvekst både i år og i årene som kommer, sier forskningsleder i Statistisk sentralbyrå (SSB), Thomas von Brasch.

SSB anslår at den årlige reallønnsveksten blir rundt 1,5 prosent i gjennomsnitt for årene 2024-2027.

– Etter flere år uten reallønnsvekst, blir det nå bedre tider. Den økte kjøpekraften vil føre til at aktiviteten løftes. Norsk økonomi vil være ute av lavkonjunkturen fra 2026, sier Thomas von Brasch.

Lønnskostnadsandelen, som er et mål på hvor stor prosentandel av verdiskapingen i økonomien som tilfaller arbeidskraften, er 71,6 prosent for industrien i 2023, ifølge foreløpig nasjonalregnskap. Det er betydelig lavere enn gjennomsnittet på 82,2 prosent i perioden 2009–2021.

Konsumprisveksten de siste årene har vært høy i et historisk perspektiv. Ikke siden 1980-tallet har prisene økt like mye. Årsveksten i konsumprisindeksen (KPI) endte på 5,5 prosent i 2023. Prisveksten var dermed litt lavere enn i 2022, da KPI steg med 5,8 prosent. 12-månedersveksten i KPI har gått ytterligere ned fra desember i fjor på 4,8 prosent til 4,5 prosent i februar i år.

– Inflasjonen ventes å komme ned mot 3 prosent mot slutten av året. Dette er langt under toppen på 7,5 prosent i oktober 2022, men fremdeles et godt stykke over inflasjonsmålet til Norges Bank på 2 prosent, sier Thomas von Brasch.

En sterkere kronekurs og lavere framtidspriser på energivarer enn lagt til grunn i desember har bidratt til at årsanslaget for inflasjonen i 2024 er nedjustert med 0,5 prosentpoeng.